Oslo Museum - tegning av Wilhelm von Hanno (ca. 1860)
Det er først og fremst takket være en tegning utført av Wilhelm von Hanno i 1860 at vi har et godt bilde på hvordan dette huset i bindingsverk så ut.
Gården hadde en utkragning med bjelkehoder understøttet av knekter (konsoller). Disse var dekorativt utskårne med blant annet løvemasker. Det merkelige er at gården bare var i en etasje da von Hanno tegnet den. Hele poenget med knekter er å understøtte de utskytende bjelkehodene som bærer veggen til annen etasje. Det kan derfor godt tenkes at huset opprinnelig var i to etasjer og at den øvre etasjen ved et tidspunkt ble revet.
Tegningen indikerer samtidig at fasaden var i mur og dette stemmer også med branntaksten fra 1807 som konstaterer at gården var forblendet med ”½ Steen til Gaden.” Hvordan de utskårne knektene i så fall unngikk å bli tildekket av forblendingen er ikke sikkert.
Gesimsen er tydeligvis formet etter danske og tyske modeller, og siden utkraging i bindingsverk understøttet med utskårne knekter etter hvert ble umoderne på 1600-tallet, konkluderte Arno Berg med at gården må ha vært fra byens eldste tid. Utkragning ble forbudt i København i 1683 men var vanlig i danske provinsbyer til godt inn på 1700-tallet. Det finnes ulike teorier på hvorfor man i det hele tatt brukte utkragning i bindingsverk. Maksimering av utnyttelsen av tomten har vært en forklaring, samt skydd mot slagregn og forsvars- eller strukturhensyn.
Gården fikk trolig adressen Øvre Slottsgate 2 da huset som ble ombygget til kjemisk laboratorium og fysisk kabinett i 1828-29 inngikk i adressen Rådhusgata 19.
Gården hadde en utkragning med bjelkehoder understøttet av knekter (konsoller). Disse var dekorativt utskårne med blant annet løvemasker. Det merkelige er at gården bare var i en etasje da von Hanno tegnet den. Hele poenget med knekter er å understøtte de utskytende bjelkehodene som bærer veggen til annen etasje. Det kan derfor godt tenkes at huset opprinnelig var i to etasjer og at den øvre etasjen ved et tidspunkt ble revet.
Tegningen indikerer samtidig at fasaden var i mur og dette stemmer også med branntaksten fra 1807 som konstaterer at gården var forblendet med ”½ Steen til Gaden.” Hvordan de utskårne knektene i så fall unngikk å bli tildekket av forblendingen er ikke sikkert.
Gesimsen er tydeligvis formet etter danske og tyske modeller, og siden utkraging i bindingsverk understøttet med utskårne knekter etter hvert ble umoderne på 1600-tallet, konkluderte Arno Berg med at gården må ha vært fra byens eldste tid. Utkragning ble forbudt i København i 1683 men var vanlig i danske provinsbyer til godt inn på 1700-tallet. Det finnes ulike teorier på hvorfor man i det hele tatt brukte utkragning i bindingsverk. Maksimering av utnyttelsen av tomten har vært en forklaring, samt skydd mot slagregn og forsvars- eller strukturhensyn.
Gården fikk trolig adressen Øvre Slottsgate 2 da huset som ble ombygget til kjemisk laboratorium og fysisk kabinett i 1828-29 inngikk i adressen Rådhusgata 19.
No comments:
Post a Comment