Myntgata 1/Forsvarsdepartementet

Oslo Museum, fotograf: Anders Beer Wilse (1903)

Myntgata 1 ble opprinnelig reist som militært kontorbygg i årene 1834 til 1835. Arkitekt var ingeniørkaptein Michael Smith Arentz, som også bygde nabogården for arméens depot i Kirkegata 3. Begge gårdene var i tre etasjer og i tidens empirestil. Myntgata 1 var antagelig en av byens gjeveste fasader på 1830-tallet med midtrisalitt formet som tempelgavl. Arméens depot har beholdt sitt opprinnelige uttrykk. Myntgata 1 derimot har gått gjennom en rekke endringer. Gården ble blant annet forlenget med en vestfløy i 1865 av arkitektene Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno og fikk to midtakser. 

Fasaden ble endret ytterligere og påbygget en etasje i 1899 av Christian Fürst (hovedbildet viser resultatet av denne ombygningen).  Samtidig ble Schirmer og Von Hannos tilbygg revet for å gi plass til Kongens gates forlengelse. Bygget fikk til gjengjeld en ny sydfløy langs Kongens gate. En ny søyleportikus ble plassert foran hovedinngangen og en tilsvarende portikus ble introdusert ytterst på den nye fløyen. Bilder fra denne tiden viser en utpreget barokk stil med høyt tak og til sammen fire paviljonglignende tårnoppbygg. Arkoppbygget kan sammenlignes med det tilsvarende som Fürst tegnet for Tostrupgården i Karl Johans gate.

Bildet under viser Schirmers og von Hannos vestfløy rett før den ble revet.

Bygget gikk igjennom ombygninger på 1930-tallet og i 1974, det siste etter arbeid av Trond Eliasen og Birger Lambertz-Nilssen. Det var cirka rundt 1930 at Fürsts fasade ble endret og empirepreget gjenvendt. Bygningsvolumene er likevel de samme som Fürst introduserte, det vil si i fire etasjer med fløy langs Kongens gate. Bygget er vernet ved statlig direktiv.

Munkedamsveien 96-98 & Niels Juels gate 9

Venstre: Oslo Museum, fotograf Anders B. Wilse.

Denne fasaderekken befinner seg langs Munkedamsveien, rett overfor Skillebekkparken (mellom Framnesveien og Niels Juels gate). Arkitekt Carl Aaman tegnet alle tre gårdene og disse sto ferdig i 1892. Carl Aaman var opprinnelig fra Stockholm, men etablerte seg som arkitekt i Kristiania i 1889. To av gårdene ble oppført for Emil Cristophersen, mens Munkedamsveien 96 ble oppført for I. T. Iversen. 

Gårdene har en del likhetstrekk. De er alle oppført i fire etasjer, i en utpreget barokkstil. De to nederste etasjene i hjørnegårdene kjennetegnes ved pusskvadre med usedvanlig kraftig artikulering. I Niels Juels gate 9 er mye av artikuleringen i første etasje fjernet etter ombygging til butikklokaler. På motsatt side, i Munkedamsveien 96, har hjørnevinduet i nederste etasje blitt erstattet med en inngangsdør uten at kvadrene har blitt påvirket nevneverdig.  

Hjørnene på hver side av fasaderekken er brukne, med hengende karnapper. Niels Juels gate 9 er kronet med en buet fronton med skulpturer, men takoppbygget (m/ kuppel og baldakinlignende tårn) som lå bak denne er fjernet (se venstre bildekant under). En del smijernselementer på takpartiet er også vekk. Midtbygget, Munkedamsveien 98 er relativt uendret med har mistet sine to små kupler med spir. Munkedamsveien 96 har derimot beholdt sitt kuppelkronete tårnoppbygg og er dermed det eneste av de tre gårdene som ikke har blitt betydelig endret over takgesimsen. Tredje og fjerde etasje på alle tre gårdene har som regel den rikeste utsmykningen med pilastre eller søyler.

Olso Museum, fotograf: Anders Beer Wilse (1902)

Munkedamsveien 96 ble påført skader ved eksplosjonen på Filipstad den 19. desember 1943.

Munkedamsveien 12

Venstre bilde: Oslo Museum, Fotograf: Thorbjørn Gustavsen (1955)

Pipervikens småkirke ble tegnet av Harald Aars og innviet i 1911. Arbeidet ble belønnet i 1923 med A. C. Houens fondspris for god arkitektur. Kirken ble revet i 1959 i forbindelse med vika-reguleringen. 

Fasaden var uvanlig høy og var tydelig tiltenkt som del av en gårdsrekke, selv om samsvarende nabogårder aldri ble bygget. Tårnet var antakelig inspirert av gamle Aker kirke, og det dominerende stilutrykket er nyromansk. Fasaden var utført i hardbrent teglsten  og sto på et fundament av betong.  Vinduene var komponert etter et symmetrisk mønster, og et lite karnapp prydet i høyden. Tårnet rommet studenthybler. 

Lille Grensen 7

Oslo Museum, fotograf: ukjent (1874)

Denne tomten ble opprinnelig bebygget i 1764, ved inngangen til lille Grendsegate, en viktig innfartsåre for reisende som ankom byen via Drammensveien. Den opprinnelige gården ble sammenslått med nabogårder ved minst to anledninger og ble betydelig påbygget i 1826, da den fikk et visst empirepreg. Inntil 1840-tallet, før Grandkvartalet ble bygget (til venstre i bildet over), lå hjørnet helt ytterst i murbyen og grenset til løkkehager og beitemark.   

Hjørnegården lå gunstig til for bevertning, og fikk etter hvert flere kallenavn, inkludert Noas ark og pultosten. Det offisielle navnet var likevel Michelsesgården etter handelsmann og eier Torsten Michelsen.

Oslo Museum - Fotograf: Severin Worm-Petersen (1890-92)

Denne hjørnegården fikk bestå i mindre enn tyve år, fra 1875 til 1892. 

Den eldre Michelsesgården ble i 1874 ødelagt av brann og tomten ble deretter tatt over av en rekke investorer, inkludert Thorvald Meyer som bodde i Karl Johans gate 37. Disse lot oppføre en nygotisk forretningsgård tegnet av arkitekt Paul Due. Arkitekten var også blant medeierne. I kjelleren fantes Centralhallens kafélokaler hvor sangforestillinger av "den smukke fru Hudson diverterte gjesterne". Teknisk Ukeblad etablerte også sine første kontorlokaler i gården, og Edvard Munch hadde atelier i loftet sammen med Bergsliens malerskole. 

Oslo Museum, fotograf: Thorkel Jens Thorkelsen (1895)

Centralgården ble ombygget i en nederlandsk renessanse-stil i 1892-93, etter tegninger av arkitekt Ove Ekman. Den ble senere kjent som Morgenbladgården da avisen flyttet sine lokaler hit i 1903. De to nederste etasjene er et stålskjelett dekket i kvaderpusset tegl. De øvrige etasjene er utført i rød tegl med kolossalpilastre og vindusinnramninger i stukk. Karyatider pryder vindussprossene i tredje etasje. Hjørnepartiet er kronet med en gavl som tidligere var flankert med obelisker. Årstallet 1892 er innskrevet i små buete frontispis over gesimsen mellom forretnings- og de øvrige etasjene.  

To taketasjer ble innredet under et nytt skråtak mellom 1977-79. Dette arbeidet ble utført av arkitekt Otto Torgersen.