Grensen 19/Grensegården

Oslo museum - Fotograf: Severin W. Petersen (ca 1900)

Grensen 19 ble tegnet i 1897 av arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg på vegne av urgrosserer Hjalmar Frithjof Neslein. Samme arkitekt ble valgt da Neslein skulle gjenoppføre nabogården Grensen 17 etter en brannulykke i 1899.

Stiluttrykket er nybarokk med antydninger til jugendstil, og fasaden har likhetstrekk med arkitektens samtidige arbeider i Øvre Slottsgate. Vi finner blant annet det samme jugendaktige rutenettet med sammenhengende vindusomramninger og gesimser som i Øvre Slottsgate 5. Dekoren er derimot noe rikere og minner mer om Øvre Slottsgate 4. I tredje og fjerde etasje var brystningsfelt og frontoner dekorert, trolig i stukk, men dette er kun bevart i det hengende karnappet på hjørnet. (Merk: Etter å ha sett nøyere på bildet i høyere resolusjon er det nå tydelig at disse feltene aldri ble dekorert. Teksturen i bildet over viser egentlig en naken murflate). Små kvadratiske hull gjenstår og er en mulig indikasjon på stukkdekor opprinnelig var planlagt. En lignende dekor kronet opprinnelig gavlen men gavlen er delvis kappet av og dekor og værhane er borte. I likhet med Øvre Slottsgate 4 er Grensen 19 dekorert med smijernsankre.

Blant øvrige endringer i fasaden er det også tydelig at vinduet i gavlen er blitt erstattet med to partstilte vinduer. Samtidig er vinduene i første etasje delvis dekket under reklameskilt og denne etasjen fremstår dermed som lavere. Feltet som opprinnelig ble brukt til dette formålet fremstår nå som tomme brystninger til vinduene i annen etasje.  Alle vinduene er skiftet ut slik at det ikke er spor igjen etter de opprinnelige tresprossene. I fasaden mot Grensen er flere av pilarene (forblendet med granitt) dessuten blitt kuttet av og når ikke lenger ned til første etasje. Taket er skiftet ut men man har gjort et brukbart forsøk på å kopiere frontonen i takarkene. 

Gården eies av NLM Eiendom via aksjeselskapet Grensen 19 AS. NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband)  tok over eiendommen i 1917 gjennom et selskap som het Misjonsvenner, senere omdøpt til Forbundsheimen. NLM etablerte også Norrøna Hotell og kafé i 1939-41, og fra 1997 var det hotellet som driftet eiendommen. Norrøna Hotell ble i 1998 knyttet til Golden Tulip Rainbow Hotels (Thon-gruppen) og het Rainbow Norrøna Hotell før P-hotels tok over lokalene i 2005.

Mulig restaureringstiltak inkluderer å flytte reklamefeltet opp til den opprinnelige posisjonen slik at den nederste etasjen får mer lys og luft. Sette inn nye tresprosser kan også bidra til å føre tilbake noe av den tapte glansen.  Lenger opp i etasjen er det først og fremst i gavlen at det er rom for å bringe tilbake gammel stukkornamentikk.

Grensen 17/Norske Folkgården

Oslo Museum, fotograf: Anders Beer Wilse (ca 1930)

Norske Folk-gården ble oppført i 1891 ved arkitekt Christian Reuter. I 1899 ble den herjet av brann og ble senere gjenoppbygget i 1900 ved arkitekt Hagbart Schytte-Berg. Gården ble kraftig ombygget i 1957 og 1970, sistnevnte etter tegninger av arkitekt Per-Johan Eriksen, Bengt Espen Knutsen og P.A.M. Mellbye. I den forbindelse ble første etasje bygget ut med trappenedgang til Stortinget T-banestasjon.

Fasaden er etter Schytte-Bergs gjenbygning i finhuggen klebersten. Den følger en typisk forretningspalass-modell med store glassflater i de to nederste etasjene, hjørnetårn og gavloppbygg. De tre øvrige etasjene har et mer lukket preg og har snirkeldetaljer i brystningspaneler under vinduene. 

Over gesimsen har hjørnetårnet forsvunnet fullstendig og er erstattet med en moderne løkformet variant. Takoppbygget har to etasjer der det opprinnelige kun hadde én loftsetasje.  Det opprinnelige tårnet var flankert med to gavler, med mindre gavler plassert symmetrisk langs fasadene mot Grensen og Akersgata. Det eneste gjenværende tegn på denne symmetrien kan så vidt skimtes i fremspring i fasaden og balkonger. Det er fristende å sammenligne med Groschgården (Karl Johans gate 45), som følger et lignende format. Sammenligningen er langt mindre iøyenfallende med gårdens nåværende utseende.

Grensen 12

Venstre: Oslo Museum, fotograf ukjent

På hjørnet av Grensen og Øvre Slottsgate stod det tidligere en bygård som gikk tapt i 1951. Denne ble antagelig oppført på 1880-tallet og hadde en del likhetstrekk med nabogården Grensen 12b som er fra cirka samme periode. Både Grensen 12b og nabogården på den andre siden, Øvre Slottsgate 29, ble tegnet av samme arkitekt: Christian Reuter. Så det er godt mulig han stod bak Grensen 12 også. Ove Ekman har også blitt nevnt som mulig kandidat.

 I likhet med Grensen 12b bestod fasaden av enkle toskanske pilastre i første og annen etasje, mellom relativt store vindusflater, og korintiske monumentalpilastre i tredje og fjerde etasje. Hjørnet hadde litt ekstra dekor, med halvsøyler istedenfor pilastre og balkonger og karyatider. Hjørnet var også kronet med en løkformet kuppel. Ellers er det tydelig at gesimsen hadde en rikt dekorert frise.

Bildet over er datert til cirka 1893 og viser at første etasje på den tiden var lokaler til Thoresen & Moes kolonialforretning. Et postkort fra 1902 viser at den siden ble tatt over av Grændsens Skotøimagazin som fremdeles har butikk på denne addressen.

Gården brant ned i mars 1951. Samme år ble det oppført et åtte etasjers nybygg på tomten ved arkitekt Jarle Berg. Nybygget er noe trukket tilbake fra gaten i forhold til nabogården.

Fred Olsens gate 2/Treschowgården

Oslo Museum, fotograf: ukjent (1935)

I 1708 ble Christiania nok en gang herjet av brann. Omtrent 60 sjøboder og 39 bygårder ble ødelagt i havneområdet mot Bjørvika. At ulykken inntraff øst for Dronningens gate ble neppe sett på som tilfeldig. Her hadde sjøgrunnen først blitt fylt inn etter 1657, i en periode da murtvangen ble nesten oppgit og tømmer fikk frie tøyler. Det var dermed naturlig å innskjerpe murtvangen som følge av brannen, noe som skjedde i 1714. Det ble også bestemt at man skulle opprette er åpent belte mellom sjøbodene og resten av byen. 

Da Treschowgården ble oppført i 1710 var dette dermed på nippet til å bli ulovlig. Gården var oppført i rød tegl og som sådan var den akseptabel, men den var også plassert midt i det planlagte beltet. Fasaden er symmetrisk, med to karnapper og et forhøyet midtparti med balkong og tempelgavl. Inngangsportalen er utsmykket med pilastre og en bølgende fronton. Det røde teglet ble senere kalkslemmet og blåmalt, og er i dag pusset og malt gul.    

Gården ble opprinnelig oppført for admiralitetsråd Gerhard Treschow. I perioden 1819-23 ble den benyttet som lokaler til børsen. Den ble deretter kjøpt opp av staten og gitt over til katedralskolen, som ble værende i gården til 1869. Hotell Britannia ble etablert i 1870-årene mens Fred. Olsens rederier tok over i 1919 og ombygget til kontorer. Dette arbeidet ble utført av arkitekten Ole Sverre.