Oslo Museum, fotograf: ukjent (1896)
I en av byens best bevarte fasaderekker er Rådhusgata 9 et sjeldent eksempel på en gård som ikke var oppført i verken tømmer eller bindingsverk, men som allikevel ble revet før 1900. I 1897 ble den fjernet til fordel for et fem-etasjers nybygg.
Ankerjernene viste årstallet 1647 og forbokstavene til en av sine tidligere eiere, prost Trugels Nielsen. Som flere av gårdene i området ble første etasje sannsynligvis oppført tidligere, mens annen etasje ble påbygget i 1647. Bortsett fra som dekor hadde ankerjernene også en praktisk funksjon. De låste sammen bjelkene i første og annen etasje. Det var dermed naturlig at disse først dukket opp ved påbygg til to etasjer. Fasaden hadde opprinnelig et karnapp, som var nokså lik den som ennå er på plass i Rådhusgata 11. Portrommet var del av et lavere tilbygg i bindingsverk. Resten av fasaden var i sten.
Når det gjelder prost Nielsen kan det nevnes at han ble stevnet for retten opptil flere ganger, for den vane han tydeligvis hadde med å lyse folk i bann. Krigsskolen eide gården mellom 1752 til 1803.
Ankerjernene viste årstallet 1647 og forbokstavene til en av sine tidligere eiere, prost Trugels Nielsen. Som flere av gårdene i området ble første etasje sannsynligvis oppført tidligere, mens annen etasje ble påbygget i 1647. Bortsett fra som dekor hadde ankerjernene også en praktisk funksjon. De låste sammen bjelkene i første og annen etasje. Det var dermed naturlig at disse først dukket opp ved påbygg til to etasjer. Fasaden hadde opprinnelig et karnapp, som var nokså lik den som ennå er på plass i Rådhusgata 11. Portrommet var del av et lavere tilbygg i bindingsverk. Resten av fasaden var i sten.
Når det gjelder prost Nielsen kan det nevnes at han ble stevnet for retten opptil flere ganger, for den vane han tydeligvis hadde med å lyse folk i bann. Krigsskolen eide gården mellom 1752 til 1803.
No comments:
Post a Comment