Oslo Museum, fotograf: ukjent (1865)
Den eldste gården på tomten ble oppført i 1711, og gikk under navnet Parykkmaker Peder Hansen Vogts gård. Vogt var den siste eieren før gården ble tatt over av tysk-fødte Hermann Kopp i 1872. Han hadde da drevet vinhandel i gården i flere år. Opprinnelig fra Hamburg, Kopp kom til Kristiania i 1839, allerede som 19-åring. Etter et opphold hos Hans Ihles vin- og brennevinsutsalg etablerte han sin egen forretning i Stortorvet 2.
Det uvanlige med fasaden var pilastrene plassert mellom vindusrutene i alle av gårdens tre fasader. Dette var muligens et forsøk på å imitere nederlandsk renessanse-stil, slik den ble utviklet av blant annet Jacob van Campen i forrige århundret. Gården var i en etasje over en underetasje og var dekket med et høyt valmtak.
Oslo Museum, fotograf: ukjent (ca 1875)
I fasaderekken mot Karl Johan var det en murgård som også var del av den samme adressen. Den var muligens oppført i 1852. Det var i hvert fall dette året da brødrene Jacob og Christian Dybwad åpnet sin virksomhet som bokhandel og forlag, i Stortorvet 2. Jacob Dybwad hadde utdannet seg i boktrykkerfaget i Leipzig, Paris og Berlin, og broren Christian drev allerede en forlagsvirksomhet før brødrene slo seg sammen. Selskapet hadde et langt liv, og ble ikke nedlagt før 1987. Det ble notert som aksjeselskap i 1966. Bokhandelen beholdt lokaler i Stortorvet 2, også etter at de gamle bygningene ble revet i 1879.
Gården var i tre etasjer med pilastre mellom stikkbuede vindus- og døråpninger i første etasje. Dette var muligens en referanse til den eldre gården. De øvrige etasjene var i pusset tegl med klassiske vindusinnramninger. Et dekorert gesimsbånd fungerte som belistningene til vinduene i annen etasje.
Gården var i tre etasjer med pilastre mellom stikkbuede vindus- og døråpninger i første etasje. Dette var muligens en referanse til den eldre gården. De øvrige etasjene var i pusset tegl med klassiske vindusinnramninger. Et dekorert gesimsbånd fungerte som belistningene til vinduene i annen etasje.
Oslo Museum, fotograf: ukjent (ca 1880-1890)
Den nye gården som la beslag på hele tomten ble oppført etter tegninger av Wilhelm von Hanno. Arkitekten hadde bodd i Norge i cirka 30 år, men var opprinnelig fra byggherren Kopps hjemby, Hamburg.
Gården har kanskje det rikeste fasadeutstyret blant von Hannos mange arbeider i Kristiania. Fasaden er faktisk så artikulert at den minner om barokk, selv om den ikke avviker nevneverdig fra renessansens spilleregler.
Den enkleste av de tre fasadene vender ut mot Stortorvet. Vinduene er oppstilt enkeltvis, med unntak av annen etasje hvor ytter- og midtaksen har parstilte vinduer. Mellom vindusåpningene er vegglivet utstyrt med kolossalpilastre over tre etasjer, sokkelpartiene medregnet. Vindusinnramningene i ytter- og midtaksen er de rikeste. I fjerde etasje er disse dessuten flankert av søyler og toppet med entablement og fronton. Søylene hviler på utbygg som ligner på balkonger. Dette motivet kalles gjerne for en aedicula.
I fasaden mot Karl Johan er komposisjonen noe annerledes. Vinduene er stilt sammen tre og tre av gangen. I fjerde etasje er aediculaene flankert med to vinduer med mer beskjeden artikulering. Komposisjonen som helhet er innrammet med pilastre og toppet med entablement. I annen etasje er den midterste av de tre vinduene toppet med rundbuete frontoner. Fasaden er symmetrisk bortsett fra vindusaksen lengst til høyre hvor vinduene er oppstilt på samme måte som aksene mot Stortorvet. Kolossalpilastrene er her færre siden vinduene ikke er oppstilt enkeltvis.
Mot Kirkegata er midtaksen uthevet med risalitt. Denne er utstyrt med balkonger og det hele er kronet med kuppel, flankert med obelisker. Midtaksen er innrammet med kolossalpilastre. Først etasje er kvaderpusset med store vindusflater i alle tre fasadene.
Gården har kanskje det rikeste fasadeutstyret blant von Hannos mange arbeider i Kristiania. Fasaden er faktisk så artikulert at den minner om barokk, selv om den ikke avviker nevneverdig fra renessansens spilleregler.
Den enkleste av de tre fasadene vender ut mot Stortorvet. Vinduene er oppstilt enkeltvis, med unntak av annen etasje hvor ytter- og midtaksen har parstilte vinduer. Mellom vindusåpningene er vegglivet utstyrt med kolossalpilastre over tre etasjer, sokkelpartiene medregnet. Vindusinnramningene i ytter- og midtaksen er de rikeste. I fjerde etasje er disse dessuten flankert av søyler og toppet med entablement og fronton. Søylene hviler på utbygg som ligner på balkonger. Dette motivet kalles gjerne for en aedicula.
I fasaden mot Karl Johan er komposisjonen noe annerledes. Vinduene er stilt sammen tre og tre av gangen. I fjerde etasje er aediculaene flankert med to vinduer med mer beskjeden artikulering. Komposisjonen som helhet er innrammet med pilastre og toppet med entablement. I annen etasje er den midterste av de tre vinduene toppet med rundbuete frontoner. Fasaden er symmetrisk bortsett fra vindusaksen lengst til høyre hvor vinduene er oppstilt på samme måte som aksene mot Stortorvet. Kolossalpilastrene er her færre siden vinduene ikke er oppstilt enkeltvis.
Mot Kirkegata er midtaksen uthevet med risalitt. Denne er utstyrt med balkonger og det hele er kronet med kuppel, flankert med obelisker. Midtaksen er innrammet med kolossalpilastre. Først etasje er kvaderpusset med store vindusflater i alle tre fasadene.
No comments:
Post a Comment