Oslo Museum, fotograf: Olaf Martin Peder Væring (1900)
Dette huset i bindingsverk ble flyttet i 1915 og tilhører nå Norsk Folkemuseum. Tomten ble dermed frigitt for Centralbankens nybygg, oppført i 1921.
Selvom om den tilhører byens rommeligste kvartal, hvor flere av de rikeste borgerne befant seg, var dette en av byens minste tomter og hadde kvartalets laveste branntakst. Den eldste bebyggelsen på tomten var antakelig et laftet tømmerhus. Man har tidligere spekulert i om huset i bindingsverk ble oppført allerede før 1661, men det er mulig denne dateringen må flyttes til minst 1680-tallet, eller kanskje helt til rundt år 1700. Annen etasje ble oppført senere. En byggemelding for karnappet ble approbert av byens myndigheter i 1722 og gir en god pekepinn på når påbyggingen ble foretatt.
Fasaden var i blåmalt bindingsverk, utmuret med rød og gulmalt mursten, og var en av de få fasadene hvor bindingsverk aldri ble dekket i puss. Vinduene hadde små ruter i blyglass, og overetasjen hadde utkragning slik som var vanlig for hus i bindingsverk. Huset var lenge i besittelse av en familie med bokbindere. Jacob Caspary tok over i 1814 og åpnet bakeri og konditori i nabogården. Forretningsdrift i Tollbugata 14 ble det riktignok ikke før etter 1843. I husets siste år var det både skoforretning, melkebutikk og mekanisk verksted.
Selvom om den tilhører byens rommeligste kvartal, hvor flere av de rikeste borgerne befant seg, var dette en av byens minste tomter og hadde kvartalets laveste branntakst. Den eldste bebyggelsen på tomten var antakelig et laftet tømmerhus. Man har tidligere spekulert i om huset i bindingsverk ble oppført allerede før 1661, men det er mulig denne dateringen må flyttes til minst 1680-tallet, eller kanskje helt til rundt år 1700. Annen etasje ble oppført senere. En byggemelding for karnappet ble approbert av byens myndigheter i 1722 og gir en god pekepinn på når påbyggingen ble foretatt.
Fasaden var i blåmalt bindingsverk, utmuret med rød og gulmalt mursten, og var en av de få fasadene hvor bindingsverk aldri ble dekket i puss. Vinduene hadde små ruter i blyglass, og overetasjen hadde utkragning slik som var vanlig for hus i bindingsverk. Huset var lenge i besittelse av en familie med bokbindere. Jacob Caspary tok over i 1814 og åpnet bakeri og konditori i nabogården. Forretningsdrift i Tollbugata 14 ble det riktignok ikke før etter 1843. I husets siste år var det både skoforretning, melkebutikk og mekanisk verksted.
No comments:
Post a Comment