Oslo Museum, fotograf: ukjent (ca 1870)
Det første hovedkvarteret til Christiania Bank og Kreditkasse ble bygget i 1858 med adresse Stortorvet 6. Banken hadde tidligere holdt til i midlertidige lokaler i boliggården til Fritz Heinrich Frølich, en av bankens grunnleggere. Stortorvet 6 var en tre-etasjers gård i empirestil. I 1897 ble tomten slukt av Robsahmgården, Karl Johans gate 15, en gård tegnet av arkitekten Henrik Nissen. Dennes første byggetrinn ble oppført i 1888.
Christiania Bank og Kreditkasse ble opprettet i 1848 og var Norges eldste forretningsbank. Det tidligere hovedkvarteret sto på en høy grunnmur og hadde en rundbuet inngangsportal i enkel klassisk form.
Christiania Bank og Kreditkasse ble opprettet i 1848 og var Norges eldste forretningsbank. Det tidligere hovedkvarteret sto på en høy grunnmur og hadde en rundbuet inngangsportal i enkel klassisk form.
Oslo Museum, fotograf: Anders Beer Wilse (1926)
Banken flyttet senere til nabotomten, Stortorvet 7. Her fikk de oppført et nybygg mellom 1877 og 1878. Denne ble utført etter tegninger av arkitektene Jacob Nordan og H. Stammam. Gården ble modernisert på 1920-tallet. Første etasje fikk sannsynligvis ved dette tidspunktet sin kledning i rødlig Brumundalsandsten.
Stortorvet 7 var oppført i tre etasjer med høy takhøyde og sto på en grunnmur av grefsensyenitt. Vinduene i første etasje følger et motiv fra florentinsk renessanse, med rundbuer og kolonett. Dette var antakelig av symbolsk verdi, da moderne bankdrift og bokføring ble til stor grad først utviklet i Firenze. I de øvre etasjene fikk vinduene en mer stilren klassisk utforming med pilastre og entablement. I tredje etasje hadde vinduene dessuten rekkverk i balustre og er kronet med frontoner. Sistnevnte er noe sammenskvist under takgesimsen, særlig der vinduene er parstilte. Takgesimsen var dessuten uvanlig artikulert, og synes også den å følge florentinske forbilder. I Italia er slike gesimser gjerne dype for å gi fasaden skygge. Her skal toppetasjen helst ha vært høyere for a unngå det inntrykket man får at takgesimsen presser ned på etasjen under. Inngangsportalen var flankert med doriske pilastre med korrekt utført entablement.
Som hovedsete for en bank ble uttrykket generelt mer lukket enn samtidige forretningsgårder, slik som for eksempel naboen, Stortorvet 8. Tomten hadde også en beslektet fasade mot Nedre Slottsgate, som også er blitt tapt. Den gamle og nye bankbygningen ble for en tid stående side om side.
Stortorvet 7 var oppført i tre etasjer med høy takhøyde og sto på en grunnmur av grefsensyenitt. Vinduene i første etasje følger et motiv fra florentinsk renessanse, med rundbuer og kolonett. Dette var antakelig av symbolsk verdi, da moderne bankdrift og bokføring ble til stor grad først utviklet i Firenze. I de øvre etasjene fikk vinduene en mer stilren klassisk utforming med pilastre og entablement. I tredje etasje hadde vinduene dessuten rekkverk i balustre og er kronet med frontoner. Sistnevnte er noe sammenskvist under takgesimsen, særlig der vinduene er parstilte. Takgesimsen var dessuten uvanlig artikulert, og synes også den å følge florentinske forbilder. I Italia er slike gesimser gjerne dype for å gi fasaden skygge. Her skal toppetasjen helst ha vært høyere for a unngå det inntrykket man får at takgesimsen presser ned på etasjen under. Inngangsportalen var flankert med doriske pilastre med korrekt utført entablement.
Som hovedsete for en bank ble uttrykket generelt mer lukket enn samtidige forretningsgårder, slik som for eksempel naboen, Stortorvet 8. Tomten hadde også en beslektet fasade mot Nedre Slottsgate, som også er blitt tapt. Den gamle og nye bankbygningen ble for en tid stående side om side.
Oslo Byarkiv, fotograf: A. Husmo
Gården ble revet på 1960-tallet i forbindelse med oppføringen av bankens nye hovedbygning, som også kapret de to nabotomtene. Nybygget ble tegnet av arkitektfirmaet F.S. Platou, og oppført i to byggetrinn. Resultatet tilhører stilretningen norsk brutalisme, og har en monumental fasade, plassert oppå et podium. Den monumentale virkningen er noe redusert da fasaderekken mellom Karl Johans gate og Stortorvet ikke ble revet slik opprinnelig forutsatt. Bygget er ikke oppført på byantikvarens gule liste over verneverdig bebyggelse.
Kreditkassen solgte eiendommen i 1996, mens banken selv ble del av en fusjon som senere resulterte i Nordea i 2000.
Kreditkassen solgte eiendommen i 1996, mens banken selv ble del av en fusjon som senere resulterte i Nordea i 2000.
No comments:
Post a Comment