Kongens gate 2/Christensengården

Venstre: Oslo museum, fotograf Anders B. Wilse.

Kongens gate 2 (Christensengården) ble oppført mellom 1892 og 1894 av arkitekt Henrik Nissen og hans assistent Henning Astrup. Den har fasade både mot Bankplassen og Kongens gate, og er plassert i en av de eldste delene av kvadraturen. Den erstattet i sin tid en toetasjers gård i utmurt bindingsverk. Det ble i 1930 utført rekke endringer etter en brann i gården.

Mest markant er gavloppbygget i hovedaksen til fasaden mot Bankplassen, hvor et sterkt utpreget buet fronton er erstattet med en langt mindre påfallende trekant. Eldre bilder viser også et antikk freskomaleri i tredje og fjerde etasje som siden er malt over. Første og annen etasje har horisontalt stripet puss i svakt relieff, som neppe var malt over slik nå er tilfellet, og som dermed gir fasaden et ensbetonet preg. Det hengende karnappet har mistet et lite spir og en værhane.

Kongens gate 1/Vaisenhuset

Oslo Museum, fotograf: ukjent (1880 ant.)

Denne gården ble opprinnelig oppført i en etasje i 1638, men deler av bebyggelsen er datert til kort tid etter 1624. Byggherren var trelasthandler og byfogd Mads Haraldsøn. Den ble påbygget til to etasjer i 1640 og senere betydelig utvidet. I årene som fulgte ble det dannet tre hele fasader: mot Kongens gate, Revierstredet og Nedre Slottsgate. Mot Revierstredet er det plassert et karnapp mens inngangsportalen er mot Kongens gate.

Hovedfløyen er egentlig i rød tegl, mens deler av fasaden mot Revierstredet er av gråstein. Dette er ikke lenger synlig siden fasaden er slemmet. Stilmessig minner fasaden mer om 1700-tallet enn renessansen. Den har et valmtak og de opprinnelige trappegavlene og tårn er alle blitt fjernet. Disse endringene fant sannsynligvis sted i 1718 da gården ble istandsatt etter betydelige krigsskader påført under Carl XIIs beleiring i 1716.   

Gården har siden blitt ombygget i 1871, under ledelse av arkitekt Jacob Nordan, og i 1920, etter arbeid utført av arkitekt Arnstein Arneberg. Sistnevnte sto bak den nye inngangsportalen i nordisk nybarokk. Stallfløyen i en etasje mot Nedre Slottsgate fungerer nå som garasje. Ordet Waisenhus refererer til et barnehjem for foreldreløse. Christiania Opfostringshus ble etablert i 1778 og Kongens gate 1 ble da forært av Christian VII til dette formålet.

Kirkegata 20

Oslo Museum, Fotograf: Anders Beer Wilse (1904)

Hjørnegården tilhører postkvartalet og ble byggemeldt i 1896. Den har siden blitt påbygget en etasje. Den opprinnelige fasaden var tegnet av Henrik Nissen. 

Påbygningen har gitt gården et mer klassisk utrykk og de opprinnelige barokk-inspirerte innslagene er for det meste fjernet. Både fasaden mot Kirkegata og Prinsens gate har to vertikale akser som fremheves med utspring, alle fire kronet med gavloppbygg. Med gårdens nye design er aksene ivaretatt selv om gavloppbyggene ble gitt en ny utforming. I hjørnepartiet, derimot, ble det ikke gjort noe forsøk på å reprodusere det opprinnelige tårnet med løkformet kuppel og spir. Dette ble ganske enkelt fjernet.

Kirkegata 15/Collettgården (Cappelengården)

Oslo Museum - Fotograf: Anders Beer Wilse (1925)

En rekke Christianiagårder ble ombygget til barokkstil rundt 1760 (deriblant Rådhusgata 8 og 13 og Tollbugata 10). Den kanskje flotteste av disse ombygningene ble foretatt i Kirkegata 15, som hadde vært i familien Colletts eie siden 1704. Gården var en av de første i byen til å bli fredet men ble likevel revet i 1939, og senere gjenoppført på Norsk Folkemuseum.

Den opprinnelige gården ble oppført på 1630-tallet i to etasjer, men var mye mindre enn barokkpaléet. Hovedhuset lå med langsiden mot Tollbugata, mens den smale tverrveggen mot Kirkegata var kronet med gavl. Fasaden var pusset og rødkalket med påmalte hvite teglfuger. Tross dette forsøket på å imitere tegl, var ytterveggen egentlig oppført i bruddsten, trolig hentet fra ruinene i Gamlebyen eller Hovedøya. Ekte tegl måtte importeres, så dette var nok en billigere løsning. Noe tegl ble riktignok iblandet i stenveggen, og det var også innmurte trebjelker. Disse ble trolig brukt for å få konstruksjonen under tak så fort som mulig, og ikke som avstivere slik som i tilfellet bindingsverk. I hjørnene ble det satt inn ekte hjørnekvadre i sten. Disse ble malt sort, mens bordene rundt vinduer og døren ble malt grå. Under annen etasjes vindu gikk det en bred frise som antakeligvis også ble malt sort. Mot Tollbugata ble det plassert et karnapp. Det tradisjonelle bratte taket med gavl ble skadet under den svenske beleiringen i 1716 og erstattet med valmtak.

Ombyggingen i 1760 ble foretatt av James Collett den yngre, sønnesønn til James Collett den eldre som innvandret fra England i 1683. Den eldre etablerte nære bånd til familien Leuch, og den yngre ble tatt opp som kompanjong i handelshuset Collett & Leuch, etter noen forberedende år med kjøpmannsstudier i England. Firmaet drev primært i eksport av trelast. Foruten handelsvirksomhet, var James Collett den yngre meget kulturinteressert og lot blant annet innrede et lite teater i Grændsehaven i 1770, som senere ble utviklet til Det Norske Selskab og deretter Centraltheatret. Collett sto trolig også bak ombygningen av Leuchs Bogstad gård.

I Kirkegata ble fløyen mot denne gaten forlenget og omgjort til hovedfasade. Et midtparti ble avgrenset med kvaderkjeder og kronet med frontispis, og en inngangsportal i barokk-stil ble plassert symmetrisk. Taket fikk nye takvinduer, og karnappet og mønet ble dekorert med løver og andre figurer i sandsten. I tillegg ble bakgården utvidet med nye fløyer slik at hele anlegget ble firefløyet med svalganger. Det fantes ytterligere en gårdsplass lengre inn i kvartalet som ble oppført til handelsbruk.

Handelshuset Collett & Leuch skiftet navn til Collett & Søn i 1786, men måtte innstille driften på grunn av den økonomiske krisen på 1820-tallet. I 1828 ble dermed Otto Collett nødt til å selge Kirkegata 15. Fra 1843 ble gården eid av familien Cappelen og ble kjent under navnet Cappelengården. Jørgen Wright Cappelen hadde stiftet Cappelen Forlag i 1829 og lokaler ble snart innredet til bokhandel. Andresens Bank hadde planer under første verdenskrig om å oppføre et stort bankpalass på denne eiendommen, men dette ble forhindret av de økonomiske forholdene i etterkrigstiden. Forlaget Cappelen ble dermed sittende som eier, og det var forlaget som til slutt fikk gården revet til fordel for en ny forretningsgård.  Den gamle gården ble gjenreist på Norsk Folkemuseum i perioden 1963-1982, etter 25 år på lager.

Kirkegata 7

Oslo Museum - Fotograf: Ragnvald Væring. Dette bildet er antakelig fra 1914, og viser Kirkegata 7 like før den ble slukt av Sjøfartbyningens annet byggetrinn. I likhet med de fleste husene i kvadraturen var bindingsverket skjult bak puss eller forblending.

Denne hjørnegården ble oppført etter bybrannen i 1694, men i motsetning til naboene i Rådhusgata 13 og Kongens gate 6 er det ingen tegn på at den eldre yttermuren ble gjenbrukt. Gården ble dermed oppført under ett, med to etasjer i bindingsverk. Et tegn på at gården var yngre enn de øvrige i området fant man i gårdsplassen. Denne var omsluttet av svalganger på alle fire sider. Dette var vanlig å finne øst for Dronningens gate hvor nesten alle gårdene ble oppført etter bybrannen i 1708, men i det eldste bystrøket var svalganger kun tilbygget i ettertid eller helt fraværende. Brannen i 1694 ødela for øvrig 12-13 gårder, alle i det samme kvartalet. 

Hans Jacob Henning von Hesselberg er oppført som eier i 1780. Han skulle senere bli kommandant på Akershus festning, men denne stillingen fikk han først etter at Jacob Juel hadde blitt arrestert for underslag, og rømte til Sverige i 1784. Arrestlokalet hvor Juel satt befant seg over en port til festningsområdet som ble revet i 1825.

Oslo Museum - Fotograf: Johannes Holmsen (ca 1900). Takvinkelen er konstruert slik at den dekker over en åpen svalgang. Branngavlen i bakgrunnen er trolig Kirkegata 9, oppført i 1898.

Keysers gate 8/Enkekassen

Oslo Museum, fotograf: L. Bosse (1900)

Denne gården ble oppført etter tegninger av arkitekten Harald Bødtker mellom 1898 og 1900. Den ble bygget for Den norske Enkekasse og pensjonsordningene for Statens Tjenestemænd, og har ennå i dag kallenavnet Enkekassen.

Opprinnelig var den i tre etasjer med kuppel over hjørnepartiet. Denne var dessuten kronet med en fuglestatue. I 1955 ble det påbygget hele tre etasjer og to av disse er synlige fra gaten. I den nederste av de nye etasjene brukte man rødbrun tønsbergitt, den samme bekledingen som den eldre delen av fasaden. I prosessen ble takgesimesen fjernet. Dette arbeidet ble utført av arkitektkontoret Klingenberg og Klingenberg. 

Bødtkers fasade er i florentinsk renessansestil, en retning som gjerne inneholder flere middelalderske trekk i dekoren. Resultatet viste hvordan norsk sten kunne brukes som fasademateriale uten bruk av gips eller sement til overdreven artikulering. Man har unngått inntrykket av en flat fasade ved den grove bearbeidingen av stenblokkene. Disse kan beskrives som rustiserte eller kvaderblokker. En debatt om bruk av norsk sten i byfasader ble påbegynt i 1890, og kom til å prege flere fasader mot slutten av århundret og begynnelsen av det neste. 

Gården er i disse dager i ferd med å bli del av regjeringskvartalet. Byggetrinnet R6 knytter den sammen med Keysers gate 10 og Teatergata 9. De nye lokalene vil hovedsakelig bli tatt i bruk av Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Arkitektene i forprosjektet for R6 var BA Arkitekter, mens det har vært Narud Stokke & Wiig som har vært arkitektene i gjennomføringsfasen. Keyser gate 8 ble for øvrig utsatt for brann i 2010.