Oslo Museum - Fotograf: Ukjent (1896 ant.)
Etter 1657 avtar oppføringen av murhus og murtvangen blir ikke innstrammet på nytt før etter bybrannen i 1708. Et unntak finner vi likevel i Tollbugata 21 som ble oppført i 1662. Byggherren er ukjent men var sannsynligvis Johan Lorentz, som står oppført som eier av tomten i 1661. Gården ble tatt over av Svaneapoteket i 1689, og ble brukt som apotek helt til gården ble revet i 1897. Tomten ble i denne forbindelse slått sammen med Kongens gate 14, som er den gjeldende adressen for forretningsgården som ble oppført etter tegninger av Ove Ekman.
I Alf Colletts bok, Gamle Christiania Billeder, nevnes Lorentz som leverandør til Akershus Festning og det fortelles også at Lorentz kjøpte ”havestedet” Filipstad i 1661. I 1689 ble gården solgt til apoteker Johannes Heerfoort. Navnet Svaneapoteket kan ikke tidfestes med sikkerhet, men Heerfort brukte en signet med bilde av en svane, og navnet kom antakelig i bruk etter at byens andre apotek, Elefantapoteket, ble etablert i 1672. Heerfort arvet uansett en virksomhet som har sin opprinnelse fra 1628, og Svaneapoteket i Bergen stammer helt fra 1595. Før flyttingen til Tollbugata 21 hadde apoteket i Christiania sine lokaler rett over gaten i Kongens gate 20, i gården som ble kjøpt av Jacob Heftye i 1782, og gikk under navnet Heftyegården gjennom hele 1800-tallet. I 1896 flyttet Svaneapoteket til nye lokaler i Karl Johans gate 13. Disse lokalene er bevart og fredet og apoteket er fremdeles i drift.
Gården ble oppført med høy gavl mot Tollbugata og karnapper mot Tollbugata og Kongens gate. I den siste sto jernbokstavene WNDF, men det er uvisst hva dette var en referanse til og ingen kjente eiere har hatt disse bokstavene som initialer. Apoteker Ditlev Wilhelm Falkenberg tok over gården i 1762 og Alf Collett nevner ham som en mulig kandidat, og spekulerer samtidig i om jernbokstavene ble satt opp i feil rekkefølge etter en reparasjon. Bilder fra slutten av 1800-tallet viser begge karnappene kronet med frontoner, men en tegning fra cirka 1820 utført av Henrik Grosch viser at karnappene gikk opp i små tårn med egne tårnrom og pyramideformete tak kronet med vindfløyer. I følge Arno Berg hadde tårnvinduene blyglass så sent som på 1840-tallet og gården var da malt mørk brunrød. En rekonstruksjonstegning utført av Peter Blix er antatt som spekulativ og misvisende.
I Alf Colletts bok, Gamle Christiania Billeder, nevnes Lorentz som leverandør til Akershus Festning og det fortelles også at Lorentz kjøpte ”havestedet” Filipstad i 1661. I 1689 ble gården solgt til apoteker Johannes Heerfoort. Navnet Svaneapoteket kan ikke tidfestes med sikkerhet, men Heerfort brukte en signet med bilde av en svane, og navnet kom antakelig i bruk etter at byens andre apotek, Elefantapoteket, ble etablert i 1672. Heerfort arvet uansett en virksomhet som har sin opprinnelse fra 1628, og Svaneapoteket i Bergen stammer helt fra 1595. Før flyttingen til Tollbugata 21 hadde apoteket i Christiania sine lokaler rett over gaten i Kongens gate 20, i gården som ble kjøpt av Jacob Heftye i 1782, og gikk under navnet Heftyegården gjennom hele 1800-tallet. I 1896 flyttet Svaneapoteket til nye lokaler i Karl Johans gate 13. Disse lokalene er bevart og fredet og apoteket er fremdeles i drift.
Gården ble oppført med høy gavl mot Tollbugata og karnapper mot Tollbugata og Kongens gate. I den siste sto jernbokstavene WNDF, men det er uvisst hva dette var en referanse til og ingen kjente eiere har hatt disse bokstavene som initialer. Apoteker Ditlev Wilhelm Falkenberg tok over gården i 1762 og Alf Collett nevner ham som en mulig kandidat, og spekulerer samtidig i om jernbokstavene ble satt opp i feil rekkefølge etter en reparasjon. Bilder fra slutten av 1800-tallet viser begge karnappene kronet med frontoner, men en tegning fra cirka 1820 utført av Henrik Grosch viser at karnappene gikk opp i små tårn med egne tårnrom og pyramideformete tak kronet med vindfløyer. I følge Arno Berg hadde tårnvinduene blyglass så sent som på 1840-tallet og gården var da malt mørk brunrød. En rekonstruksjonstegning utført av Peter Blix er antatt som spekulativ og misvisende.
No comments:
Post a Comment