Latinskolegaardens Interessentskab

Da Katedralskolen flyttet ut av Treschowgården i 1869, ble tomten overlatt til et aksjeselskap. Selve Treschowgården ble bevart, men resten av eiendommen ble videreutviklet og det ble oppført fire nye leiegårder  i perioden 1870-72. Samtlige av disse ble sannsynligvis tegnet av Jacob Nordan.

Deler av kvartalet var i 1989 truet med riving, og skulle etter planene ha fått et åtte-etasjers tårn. Fortidsminneforeningen svarte med forslag om fredning. Kvartalet ble forøvrig kjøpt opp litt etter litt av rederiet Fred. Olsen & Co mellom 1917-1942.

Prinsens gate 2B-C

Oslo Museum, fotograf: Ole Tobias Olsen -Bildet er sannsynligvis tatt i 1870 ettersom oppføringen av 2C ikke har begynt.

Fasadene til tvillinggårdene Prinsens gate 2B og 2C er nesten helt uendrete. Det virker likevel som at vindusoverdekningene har forsvunnet i begge hjørner. I hjørnet mot Strandgata har også deler av frisen under takgesimsen blitt tapt. De to gårdene er ellers identiske, og hadde opprinnelig samme glasserte taksten som Treschowgården.

Tollbugata 1B & Strandgata

De to andre gårdene var også veldig like i dekoren om enn litt enklere utført. Denne dekoren ble helt fjernet i 1939 og på hjørnegården til Tollbugata ble det påbygget en etasje og satt opp en gallionsfigur. Begge fasadene er nå dekket i mineralittpuss under et strøk med gul maling.

Dagens Situasjon - fra venstre: Tollbugata 1B, Strandgata 5, Prinsens gate

Jeg har ikke funnet så mange bilder av de opprinnelige fasadene men nok til å bekrefte detaljene i tegningene som ble brukt da gårdene ble byggemeldt. Disse er å finne i boken Kristiania i Sentrum. 

Tegningene viser relative enkle fasader med glattpusset første etasje og flate stikkbuete vinduer. Annen etasje hadde vindusoverdekninger båret av voluttkonsoller over felt med diamantkvader. Tredje etasjes vinduer hadde enklere overdekninger. Hver etasje er markert med gesimsbånd og under takgesimsen var det en frise med rosetter. 

Oslo Museum, fotograf: Ukjent (1935) - I dette bildet ser vi Tollbugata 1B til høyre for Treschowgården og Prinsens gate 2C på baksiden på venstre hold.

Kongens gate 22/Borgerskolen

Oslo Museum, Fotograf: Ukjent (ca 1870)

Christiania borger- og realskole ble opprettet i 1812 som utdanningsanstalt for den borgelige klasse og som foreberedelsesinstitutt for høyere utdanning. Opprinnelig holdt skolen til i madam Sørine Liebes gård i Kirkegata, men i 1821 ble det bestemt at skolen skulle få sin egen gård. 

Denne ble oppført i løpet av 1822 etter tegninger av arkitekt Jørgen Gerhard Løser, på advokat Hjelms gamle tomt i Kongens gate. Fasaden ble oppfattet av samtiden som en av byens flotteste og nevnes i tiden før 1850 som blant hovedstadens betydeligste. 

Fasaden er utført i tre etasjer med kvaderpuss i første og klassisk takgesims øverst. Resten av fasaden er glattpusset og nesten helt blottet for artikulering. Hovedtyngden i fasaden ligger i inngangsportalen, som støttes med greske søyler. Skolen flyttet ut i 1878 og ble nedlagt i 1932. Den gamle gården brant ned i 1891. Nåværende Kongens gate 22 ble oppført som varemagasin i 1893, etter tegninger av arkitekt Victor Nordan.

Kongens gate 7

Oslo Museum, Fotograf: Narve Skarpmoen (ca 1905)

Denne gården ble oppført i 1899 etter tegninger av arkitekt Carl Christian August Michalsen.

Bygget følger den typiske tysk-inspirerte forretningspalassmodellen med hjørnetårn, kuppel og spir; flankert med to gavloppbygg; høy etasje i kvist; og store glassflater i de to nederste etasjene. Med blanding av tegl og sandsten i fasaden og særlig med tanke på utformingen av gavloppbyggene minner stilutrykket om nederlandsk renessanse.

Fasaden er relativt godt bevart men gavloppbyggene har mistet en vesentlig del av sitt dekor. Spiret på kuppelen er samtidig forenklet. Det er også verdt å merke seg Kongens gate 9 til høyre på bildet over. Denne gården har dessverre blitt revet. Kongens gate 7 hadde opprinnelig adressen Rådhusgata 15.

Kongens gate 6/Den Tullinske gaard

Oslo Museum - Fotograf: Olaf Martin Peder Væring (ca 1900). Gården til venstre er betegnet som et tømmerhus med adressen Kongens gate 6 i et bykart fra 1900. Dette var muligens en sidebygning til Kongens gate 6 og ble tydeligvis skilt ut da Overhofsretten slo sammen hovedhuset til adressen Rådhusgata 13.

Denne tomten ble slått sammen med Rådhusgata 13 i 1792 etter oppkjøp av Overhofsretten. Gården ble rammet av bybrannen i 1694, men i likhet med naboen ble yttermuren sannsynligvis gjenbrukt i gjenoppføringen. Gården var aldri på mer enn en etasje, men taket som sto der før 1694 var sannsynligvis brattere. 

Fra og med 1756 var gården eiet av James Collett, men det er lite trolig at han bodde her. Gården nevnes også i grunnbøkene som den Tullinske gaard, noe som tyder på at Christian B. Tullin kan ha bodd her ved et tidspunkt. Navnet Tullin kommer opprinnelig fra en innflyttet borger fra Gudbrandsdalen, Gulbrand Hansen, som forfinet etternavnet til sønnen ved å bruke hans eget fødested i Ringebu, Tullia. Sønnen, Christian B. Tullin, ble etter hvert en betydelig handelsmann og tolldirektør. Han var også en hobbydikter og fikk sitt store gjenoppbrudd med diktet Maidagen (opprinnelig tittel: En Maji Dag). Diktet ble oversatt til tysk og fransk. Han var far til Claus Tullin.   

I 1896 ble eiendommen solgt fra staten til Christian Mathiesen som del av Rådhusgata 13. Mathiesen var en av de første i hele Europa til å importere bananer og store deler av tomten ble brukt som lager til denne virksomheten. I motsetning til mange av de andre hjørnegårdene på 1890-tallet lot Mathiesen være å oppføre et nytt forretningspalass. Gården ble riktignok revet i forbindelse med oppføringen av Sjøfartsbygningen.  

Kongens gate 3/Mustadgården

Oslo Museum, fotograf: ukjent (1883 ant.)

Skal vi tro jernankrene sto denne gården ferdig i 1640. Dette er i midlertidig ikke helt sikkert, og byggherren er ukjent. Gården ble om- og påbygget i 1890, og er ikke lenger til å kjenne igjen. Det opprinnelige karnappet med altan ble likevel beholdt og finnes ennå.

Før ombyggingen var gården i to etasjer i en del av bygget, mens i resten var det høyere under taket og kun en etasje. Det bratte sadeltaket var utstyrt med gavloppbygg som ledet ut til altanen. I kjelleren hadde gården murte hvelv. 

Navnene på gården skriver seg fra tidligere eiere. Stadsmusikant Groth kjøpte gården i 1804, mens den ble overtatt av grosserer O. Mustad & Søn omkring 1890, altså i forbindelse med ombyggingen. Gården ble deretter innredet til kontorer. Ombyggingen ble foretatt etter tegninger av arkitekten  Jacob Nordan og sønnen Victor. Fasaden er utført i renessansestil, med kolossalpilastre. Pakkhuset mot Nedre Slottsgate som hører til den samme eiendommen ble oppført i 1883 og påbygget til seks etasjer i 1896.