Oslo Museum - Fotograf: Olaf Martin Peder Væring (ca 1890-1900).
Kanslergården ble opprinnelig oppført på 1630-tallet av kansler Jens Bjelke (1644 er også blitt nevnt som året da huset ble fullført). Den ble betydelig ombygget i 1760-65 og fremstår i dag som et rokokkopalé.
Mye av det som vites om den opprinnelige bygningen kommer fra Isaach van Geelkercks skisse av Christiania fra 1648 . Hovedbygningen var i to etasjer og hadde byens første valmtak. Denne var kronet med vindfløyer i hver ende av mønet. Gården hadde dermed ingen gavler og skilte seg fra byens øvrige borgerhus. Bygningen var også uvanlig i den forstand at den var frittstående. Fløyene mot Dronningens gate er muligens opprinnelige men ble først påbygget til to etasjer på 1700-tallet. Bjelke var en av landets største godseiere og eide blant annet Austrått i Trøndelag. Han eide også flere setegårder og bodde mesteparten av sitt liv på Elingård i Østfold. Han ble utdannet i Rostock, Leipzig og Leyden og tiltrådde deretter det danske kanselli. I 1614 ble han utnevnt til Norges Riges Kansler, den høyeste lokale myndighet i det norske rettsvesen. Senere i livet ble han også lensherre for Bergenhus og Stavanger.
Innen 1760 hadde huset kommet i hendene på Caspar Herman von Storm. Den gamle bygningen ble kledd i halvstens mur og taket ble erstattet med et nytt mansardtak med takarker. Fløyene ble påbygget og dekorert med lisener og frontispis. De nye murflatene var i brente fuger og ytterveggen ble til slutt slammet og gulmalt. Inngangen befinner seg i gårdsrommet og nås via en dobbeltløpet trapp i klebersten dekorert med smijernsverk. Smijern finner vi også i rekkverket mot Dronningens gate. Hovedbygningen er kronet med frontispis mot gårdsiden, og en akvarell fra 1824 tyder på at vinduene tidligere var dekorert med girlandere.
Caspar Herman von Storm var opprinnelig av svensk opprinnelse og inspirasjonen til utformingen av paléet kommer visstnok fra den svenske arkitekturforfatter Carl Wijnblad. Storm ble også mistenkt som svenskvennlig under Gustav IIIs intriger mot landet. Til arbeidet hentet han riktignok en murmester fra København, ved navn Reichen. I 1763 ble Storm Stiftsamtmand i Christiania, men han gikk konkurs i 1772 og flyttet til København. Gården ble deretter solgt til zahlkasserer Jacob Juel, men gården ble solgt videre på auksjon da Juel ble tatt for underslag. Jess Anker og myntfalskeren Pascal Essendrop var blant eierne før Bernt Anker tok over i 1878 og forærte paléet til krigskolen i 1803. Skolen ble grunnlagt i 1750 som den frie matematiske skole.
Sidebygningen langs Dronningens gate fungerte opprinnelig som stall. Kjøreporten ble gjenmurt ca. 1860 og stallen ble omgjort til gymnastikk- og ordresal for krigskolen. Disse endringene skjedde etter brannskader i 1859 da nabogården, Dronningens gate 13, ble revet. Den er nå benyttet som festsal. En ny bygning inne på gårdsplassen ble oppført i 1875 etter at de opprinnelige bygningene der ble revet. Vinduene ble skiftet i 1880. I 1898 ble paléet solgt, men den nye eierens planer om nybygg ble forhindret av krakket i 1899. Salget ble senere omgjort og lokalene ble brukt til Ingeniørvåpenets Underoffiserskole frem til 1930. Krigskolen tok over bygningen på nytt til 1969. Bygningen er nå representasjonshus for Hæren.
No comments:
Post a Comment