Oslo Museum, fotograf: ukjent (1890-1900)
Garmanngården ble byens annet rådhus i 1733. Før dette var gården et vanlig bolighus, men sannsynligvis byens flotteste, eller i hvert fall den dyreste da den hadde høyest branntakst i Christiania.
Ifølge ankerjernene ble gården oppført i 1647. Antakelig dreier dette seg om en påbygning til to etasjer i forbindelse med ny eier, landkommisær Johan Garmann. Den eldste delen ble tilsynelatende oppført så tidlig som 1625-30. Fasaden var i tegl med flere karnapper, og trappegavler mot Dronningens gate og Rådhusgata. I gårdsrommet tronet et trappetårn. Opprinnelig hadde fasaden mot Dronningens gate fri utsikt ut mot havnen. Sjøbunnen østover ble ikke fylt opp før etter 1657.
I 1712 ble daværende eier, Helle Holst, arrestert for bedrageri og gården ble beslaglagt av kongen. Den ble værende i kongemaktens eie til 1733 da Christian 6, under et besøk til byen, forærte gården til kommunen. Den ble deretter brukt som byens rådhus. En rekke endringer på fasaden ble utført i de neste par tiårene. Gavler, trappetårn og karnapp forsvant og gården fikk valmtak. Mot Rådhusgata ble sidefløyen fra 1710 ombygget og ved siden av denne ble en liten bygning i en etasje oppført som arrestbygning. Fasaden til sistnevnte er i gråsten.
Ifølge ankerjernene ble gården oppført i 1647. Antakelig dreier dette seg om en påbygning til to etasjer i forbindelse med ny eier, landkommisær Johan Garmann. Den eldste delen ble tilsynelatende oppført så tidlig som 1625-30. Fasaden var i tegl med flere karnapper, og trappegavler mot Dronningens gate og Rådhusgata. I gårdsrommet tronet et trappetårn. Opprinnelig hadde fasaden mot Dronningens gate fri utsikt ut mot havnen. Sjøbunnen østover ble ikke fylt opp før etter 1657.
I 1712 ble daværende eier, Helle Holst, arrestert for bedrageri og gården ble beslaglagt av kongen. Den ble værende i kongemaktens eie til 1733 da Christian 6, under et besøk til byen, forærte gården til kommunen. Den ble deretter brukt som byens rådhus. En rekke endringer på fasaden ble utført i de neste par tiårene. Gavler, trappetårn og karnapp forsvant og gården fikk valmtak. Mot Rådhusgata ble sidefløyen fra 1710 ombygget og ved siden av denne ble en liten bygning i en etasje oppført som arrestbygning. Fasaden til sistnevnte er i gråsten.
No comments:
Post a Comment