Oslo Museum - Fotograf: Ole Tobias Olsen ( ca. 1863-1883). Den første gården til høyre er Dronningens gate 18, opprinnelig fra 1600-tallet. De små gårdene på den andre siden av Dronningens gate 18B er Dronningens gate 20 og Prinsens gate 6. På den andre siden av Prinsens gate ble kvartalene rammet av brann i 1858, og tomtene opp til Karl Johan ble gjenoppført som nye murgårder cirka 1860. Hjørnegården i fire etasjer er Prinsens gate 3.
Høyesterett ble opprettet i 1814, men det drøyde en del år før domstolen fikk et fast tilholdssted. Det var opprinnelig tenkt at Stiftsgården skulle brukes, der Norges overhoffrett hadde holdt til før domstolreformen i 1797, men disse lokalene var brukt av Stiftsoverretten. Isteden fant man en nødløsning der høyesterettsdommerne fikk bruke biblioteket på katedralskolen. Denne bygningen hadde blitt tatt i bruk som stortingsbygning og lokalene var kun ledige når det ikke var lagtingsmøter. Advokatene måtte leie lokaler i nærheten. I 1821 flyttet Høyesterett til det gamle rådhuset på torvet, en gård som på den tiden ble kalt Teknikken. Men dommerne var visstnok ikke fornøyde med disse lokalene heller, og det ble klaget til kongen.
Høyesterett måtte likevel nøye seg med Teknikken i godt over 20 år. Omsider fikk man oppført en ny gård i Dronningens gate, på en tomt som tilhørte enkefru Bølling. Den nye Dronningens gate 18B ble tegnet av Heinrich Schirmer og sto klar høsten 1846. Dommerne var ikke helt fornøyde med fasilitetene i denne gården heller, og klaget over dårlig lys, trekk og kalde rom.
I 1895 ble det utlyst konkurranse om en ny justisbygning, som til slutt ble vunnet av Hans Sparre, til tross for at forslaget ble innlevert etter fristens utløp. De opprinnelige tre premierte prosjektene var undertegnet Holger Sinding-Larsen, Heinrich Jürgensen, og Henrik Nissen/Henning Astrup. Samtidig ble Dronningens gate 18, på hjørnet av Tollbugata, revet og erstattet med et nytt forretningsbygg. Nybygget var tenkt oppført i to stadier og i 1898 kom byggemeldingen som forutsatte rivning av Dronningens gate 18B. Leiekontrakten ble dermed sagt opp, og Høyesterett flyttet til Paleet i Fred Olsens gate. Her holdt de til i fem år inntil den nye justisbygningen ble fullført i 1903. Den nye forretningsgården i Dronningens gate ble tegnet av Ove Ekman og har i dag adressen Tollbugata 11.
Høyesterett måtte likevel nøye seg med Teknikken i godt over 20 år. Omsider fikk man oppført en ny gård i Dronningens gate, på en tomt som tilhørte enkefru Bølling. Den nye Dronningens gate 18B ble tegnet av Heinrich Schirmer og sto klar høsten 1846. Dommerne var ikke helt fornøyde med fasilitetene i denne gården heller, og klaget over dårlig lys, trekk og kalde rom.
I 1895 ble det utlyst konkurranse om en ny justisbygning, som til slutt ble vunnet av Hans Sparre, til tross for at forslaget ble innlevert etter fristens utløp. De opprinnelige tre premierte prosjektene var undertegnet Holger Sinding-Larsen, Heinrich Jürgensen, og Henrik Nissen/Henning Astrup. Samtidig ble Dronningens gate 18, på hjørnet av Tollbugata, revet og erstattet med et nytt forretningsbygg. Nybygget var tenkt oppført i to stadier og i 1898 kom byggemeldingen som forutsatte rivning av Dronningens gate 18B. Leiekontrakten ble dermed sagt opp, og Høyesterett flyttet til Paleet i Fred Olsens gate. Her holdt de til i fem år inntil den nye justisbygningen ble fullført i 1903. Den nye forretningsgården i Dronningens gate ble tegnet av Ove Ekman og har i dag adressen Tollbugata 11.
No comments:
Post a Comment