Oslo Museum, fotograf: Anders Beer Wilse (1902)
Det engelske kvarter (Drammensveien 26-42) ble oppført mellom 1882 og 1886 av arkitektene Bernhard Christoph Steckmest og Paul Due på tomten til den tidligere løkkeeiendommen Solli.
Komplekset besto av tre enkeltstående bygninger. Hovedbygget i to etasjer var flankert med to momumentale tre-etasjers gårder på hver side med fasader mot Observatoriegaten og Cort Adelers gate såvel som Solli plass. Hjørnegårdene var begge kronet med kuppel og smijernsverk. Hovedbygget besto av syv atskilte rekkehus med individuelle inngangspartier og private forhager etter engelsk forbilde. Dette bygget var samtidig symmetrisk komponert med takoppbygg og kuppel i sentralaksen og paviljonger med høye tak i siderisalittene. Inspirasjonen til planløsningen for hovedbygget var hentet fra England hvor «terrace houses» er vanlig byggeskikk, derav navnet Det engelske kvarter.
Fasadene mot Solli plass var oppført med en hovedfasade i upusset og pusset tegl. Det hele sto på en grunnmur av gråsten.
Boligene i det engelske kvarter var tilsiktet overklassen. De var blant byens mest moderne og luksuriøse for sin tid, og var utstyrt med datidens moderne teknologi, sentralvarme. Flere av boligene var fem til seks rom store, med noe mindre varianter i kjelleretasjen og i kvisten. Arkitekt Paul Due var selv blant beboerne i komplekset.
Komplekset besto av tre enkeltstående bygninger. Hovedbygget i to etasjer var flankert med to momumentale tre-etasjers gårder på hver side med fasader mot Observatoriegaten og Cort Adelers gate såvel som Solli plass. Hjørnegårdene var begge kronet med kuppel og smijernsverk. Hovedbygget besto av syv atskilte rekkehus med individuelle inngangspartier og private forhager etter engelsk forbilde. Dette bygget var samtidig symmetrisk komponert med takoppbygg og kuppel i sentralaksen og paviljonger med høye tak i siderisalittene. Inspirasjonen til planløsningen for hovedbygget var hentet fra England hvor «terrace houses» er vanlig byggeskikk, derav navnet Det engelske kvarter.
Fasadene mot Solli plass var oppført med en hovedfasade i upusset og pusset tegl. Det hele sto på en grunnmur av gråsten.
Boligene i det engelske kvarter var tilsiktet overklassen. De var blant byens mest moderne og luksuriøse for sin tid, og var utstyrt med datidens moderne teknologi, sentralvarme. Flere av boligene var fem til seks rom store, med noe mindre varianter i kjelleretasjen og i kvisten. Arkitekt Paul Due var selv blant beboerne i komplekset.
No comments:
Post a Comment