Karl Johans gate 15/Robsahmgaarden

Oslo Museum, fotograf: Olaf Martin Peder Vaering (1885)

I 1873 ble firmaet Otto Robsahm & co startet av brødrene Otto Christen og Johan Lauritz. Firmaets virkeområde er beskrevet som  manufaktur-, konfeksjons- og utstyrsbransjen i boken Svik og gråsoner, skrevet av Tore Pryser. I 1885 var tydeligvis garnhandel en viktig del av driften. Otto Robsahm & co hadde sin forretningsgård i Karl Johans gate 15, en hjørnegård øverst i Kongens gate. 

Sønnen til Otto Christen, Otto Edvard Robsahm, ble for øvrig dømt i 1950 for sin rolle som dobbeltagent under krigen. Han hadde arbeidet for både tyske Abwehr og britiske SIS i løpet av verdenskonflikten.  

Oslo Museum, fotograf: Per Adolf Thoren (ca 1895)

I 1888, ble en ny gård oppført etter tegninger av Henrik Nissen. Fasaden var utstyrt med et uvanlig komplisert takoppbygg, bestående av en serie med rundbuer også den kronet med en slags attika. Det er mulig dette var et forsøk på å unngå høyderestriksjoner, men dette er lite sannsynlig da resultatet ikke endte med større høyde enn eldre gårder. Takhøyden i de forskjellige etasjene var særdeles varierte. Som forretningsgård var glassflatene store i første etasje, dette gjaldt delvis også i annen etasje men avtok deretter. Hjørnepartiet var kronet med et balkongparti flankert med søyler som bar på et entablement. I feltet over denne, toppet med frontispis, var det innskrevet Otto Robsahm. Navnet sto også skrevet i en tom frise mellom annen og tredje etasje. Vinduene i fasaden var flankert med parstilte pilastre, eller sokkelpartiet til pilastrene i etasjen over.    

Robsahmgården ble utvidet i 1897, og tok da nabotomten, Stortorvet 6, det tidligere hovedkvarteret til Christiania Bank og Kreditkasse, med seg i dragssluket. Bygningen ble til slutt revet etter brann i 1959. 

Oslo Museum, fotograf: Wilhelm RÃ¥ger (1969)

Tomten falt da tilbake til Christiania Bank og Kreditkasse, og et nytt hovedkvarter ble påbegynt i 1969. De to andre gårdene i fasaderekken mot Stortorvet, inkludert bankens eget hovedkvarter oppført i 1878, ble revet og det nye bankbygget deretter utvidet. Hele nybygget sto klart til innflytting i 1971. Bygningen ble tegnet av Frithjof Platou, mens fasadedekorasjonen ble utført av Finn Christensen.