Karl Johans gate 13/Svaneapoteket

Oslo Museum, fotograf: ukjent (1895)

I motsetning til dagens forretningsgård var den eldre Karl Johans gate 13 begrenset til kun en fasade. Ut mot Stortorvet lå Stortorvet 4 hvor den kjente polske fotografen Ludwik Szacinski hadde sitt atelier i loftsetasjen, men dette var altså et helt annet bygg. Gården mot Karl Johan var i tre etasjer i mur og puss, med klassisk dekor. Første etasje var modernisert til forretningsdrift, og før gården ble revet var lokalene tatt i bruk av blant annet Hauffs bokhandel og P. E. Sohls kåpelager. Emma Hauff var byens første kvinnelige bokhandler, og det er trolig hennes virksomhet det her dreier seg om. Gården ble revet i 1896, sammen med Stortorvet 4.

Oslo Museum, fotograf: ukjent (1896-97)

Den nye forretningsgården ble oppført på vegne av svaneapotekets eier Waldemar Eckell. Til dette engasjerte han arkitektfirmaet Ekman & Smith. Omtrent halve første etasje er tatt opp av apoteket, med interiører som nå er fredet. Lagre og laboratorier befant seg i kjelleren og i loftsetasjene, mens resten ble innredet til kontorer, med unntak av Eckells egne boligkvarterer. Gården har en passasje som tillater gjennomgang fra Karl Johan til torvet. Denne er utstyrt med store glassflater og pilarer i hvit marmor.

Fasaden er i fem etasjer, men med kjeller- og loftsetasjer blir dette tallet utvidet til hele ni. Gården hadde dermed god bruk for sin elektriske heis. Den hadde dessuten flere moderne trekk. Den var utstyrt med elektrisk lys og deler av konstruksjonen ble utført i en tidlig form for armert betong. Metoden ble oppfunnet i 1850 av franskmannen Joseph Monier, men beregningsteorien som gjorde materialet lett anvendelig ble ikke utviklet før i det neste århundret. Konstruksjonen ble i dette tilfellet spesialberegnet av ingeniørfirmaet Høyer-Ellefsen. Bærekonstruksjonen bak ytterveggene var likevel ikke i armert betong, eller jernbetong som dette tidligere het, men besto av et stålskjelett innstøpt i mur.  

Fasaden er utført i forblendet gul tegl mot Karl Johan og forblendet rød tegl mot Stortorvet. Frontoner og annet dekorativ utstyr er av sand- eller kalksten. Pilarene mellom de store glassflatene i de to nederste etasjene er av syenitt, men mot Stortorvet veksler denne bergarten med polert rød marmor.  Den tidligere lysgården er blitt gjenstøpt og vinduene i kvist har både blitt skiftet ut og økt i antall.