Oslo Museum - Fotograf: Anders Beer Wilse (1925)
En rekke Christianiagårder ble ombygget til barokkstil rundt 1760 (deriblant Rådhusgata 8 og 13 og Tollbugata 10). Den kanskje flotteste av disse ombygningene ble foretatt i Kirkegata 15, som hadde vært i familien Colletts eie siden 1704. Gården var en av de første i byen til å bli fredet men ble likevel revet i 1939, og senere gjenoppført på Norsk Folkemuseum.
Den opprinnelige gården ble oppført på 1630-tallet i to etasjer, men var mye mindre enn barokkpaléet. Hovedhuset lå med langsiden mot Tollbugata, mens den smale tverrveggen mot Kirkegata var kronet med gavl. Fasaden var pusset og rødkalket med påmalte hvite teglfuger. Tross dette forsøket på å imitere tegl, var ytterveggen egentlig oppført i bruddsten, trolig hentet fra ruinene i Gamlebyen eller Hovedøya. Ekte tegl måtte importeres, så dette var nok en billigere løsning. Noe tegl ble riktignok iblandet i stenveggen, og det var også innmurte trebjelker. Disse ble trolig brukt for å få konstruksjonen under tak så fort som mulig, og ikke som avstivere slik som i tilfellet bindingsverk. I hjørnene ble det satt inn ekte hjørnekvadre i sten. Disse ble malt sort, mens bordene rundt vinduer og døren ble malt grå. Under annen etasjes vindu gikk det en bred frise som antakeligvis også ble malt sort. Mot Tollbugata ble det plassert et karnapp. Det tradisjonelle bratte taket med gavl ble skadet under den svenske beleiringen i 1716 og erstattet med valmtak.
Ombyggingen i 1760 ble foretatt av James Collett den yngre, sønnesønn til James Collett den eldre som innvandret fra England i 1683. Den eldre etablerte nære bånd til familien Leuch, og den yngre ble tatt opp som kompanjong i handelshuset Collett & Leuch, etter noen forberedende år med kjøpmannsstudier i England. Firmaet drev primært i eksport av trelast. Foruten handelsvirksomhet, var James Collett den yngre meget kulturinteressert og lot blant annet innrede et lite teater i Grændsehaven i 1770, som senere ble utviklet til Det Norske Selskab og deretter Centraltheatret. Collett sto trolig også bak ombygningen av Leuchs Bogstad gård.
I Kirkegata ble fløyen mot denne gaten forlenget og omgjort til hovedfasade. Et midtparti ble avgrenset med kvaderkjeder og kronet med frontispis, og en inngangsportal i barokk-stil ble plassert symmetrisk. Taket fikk nye takvinduer, og karnappet og mønet ble dekorert med løver og andre figurer i sandsten. I tillegg ble bakgården utvidet med nye fløyer slik at hele anlegget ble firefløyet med svalganger. Det fantes ytterligere en gårdsplass lengre inn i kvartalet som ble oppført til handelsbruk.
Handelshuset Collett & Leuch skiftet navn til Collett & Søn i 1786, men måtte innstille driften på grunn av den økonomiske krisen på 1820-tallet. I 1828 ble dermed Otto Collett nødt til å selge Kirkegata 15. Fra 1843 ble gården eid av familien Cappelen og ble kjent under navnet Cappelengården. Jørgen Wright Cappelen hadde stiftet Cappelen Forlag i 1829 og lokaler ble snart innredet til bokhandel. Andresens Bank hadde planer under første verdenskrig om å oppføre et stort bankpalass på denne eiendommen, men dette ble forhindret av de økonomiske forholdene i etterkrigstiden. Forlaget Cappelen ble dermed sittende som eier, og det var forlaget som til slutt fikk gården revet til fordel for en ny forretningsgård. Den gamle gården ble gjenreist på Norsk Folkemuseum i perioden 1963-1982, etter 25 år på lager.
Den opprinnelige gården ble oppført på 1630-tallet i to etasjer, men var mye mindre enn barokkpaléet. Hovedhuset lå med langsiden mot Tollbugata, mens den smale tverrveggen mot Kirkegata var kronet med gavl. Fasaden var pusset og rødkalket med påmalte hvite teglfuger. Tross dette forsøket på å imitere tegl, var ytterveggen egentlig oppført i bruddsten, trolig hentet fra ruinene i Gamlebyen eller Hovedøya. Ekte tegl måtte importeres, så dette var nok en billigere løsning. Noe tegl ble riktignok iblandet i stenveggen, og det var også innmurte trebjelker. Disse ble trolig brukt for å få konstruksjonen under tak så fort som mulig, og ikke som avstivere slik som i tilfellet bindingsverk. I hjørnene ble det satt inn ekte hjørnekvadre i sten. Disse ble malt sort, mens bordene rundt vinduer og døren ble malt grå. Under annen etasjes vindu gikk det en bred frise som antakeligvis også ble malt sort. Mot Tollbugata ble det plassert et karnapp. Det tradisjonelle bratte taket med gavl ble skadet under den svenske beleiringen i 1716 og erstattet med valmtak.
Ombyggingen i 1760 ble foretatt av James Collett den yngre, sønnesønn til James Collett den eldre som innvandret fra England i 1683. Den eldre etablerte nære bånd til familien Leuch, og den yngre ble tatt opp som kompanjong i handelshuset Collett & Leuch, etter noen forberedende år med kjøpmannsstudier i England. Firmaet drev primært i eksport av trelast. Foruten handelsvirksomhet, var James Collett den yngre meget kulturinteressert og lot blant annet innrede et lite teater i Grændsehaven i 1770, som senere ble utviklet til Det Norske Selskab og deretter Centraltheatret. Collett sto trolig også bak ombygningen av Leuchs Bogstad gård.
I Kirkegata ble fløyen mot denne gaten forlenget og omgjort til hovedfasade. Et midtparti ble avgrenset med kvaderkjeder og kronet med frontispis, og en inngangsportal i barokk-stil ble plassert symmetrisk. Taket fikk nye takvinduer, og karnappet og mønet ble dekorert med løver og andre figurer i sandsten. I tillegg ble bakgården utvidet med nye fløyer slik at hele anlegget ble firefløyet med svalganger. Det fantes ytterligere en gårdsplass lengre inn i kvartalet som ble oppført til handelsbruk.
Handelshuset Collett & Leuch skiftet navn til Collett & Søn i 1786, men måtte innstille driften på grunn av den økonomiske krisen på 1820-tallet. I 1828 ble dermed Otto Collett nødt til å selge Kirkegata 15. Fra 1843 ble gården eid av familien Cappelen og ble kjent under navnet Cappelengården. Jørgen Wright Cappelen hadde stiftet Cappelen Forlag i 1829 og lokaler ble snart innredet til bokhandel. Andresens Bank hadde planer under første verdenskrig om å oppføre et stort bankpalass på denne eiendommen, men dette ble forhindret av de økonomiske forholdene i etterkrigstiden. Forlaget Cappelen ble dermed sittende som eier, og det var forlaget som til slutt fikk gården revet til fordel for en ny forretningsgård. Den gamle gården ble gjenreist på Norsk Folkemuseum i perioden 1963-1982, etter 25 år på lager.
No comments:
Post a Comment