Oslo Museum, fotograf: ukjent (1867 ant.)
Da Marcus Gjøe Rosenkrantz gikk konkurs i 1830 tilfalt løkkeeiendommen hans hattemaker Bendix Holm. Ti år senere ble eiendommen utparsellert i forbindelse med opparbeidelsen av den nye slottsveien.
Nummer 37 ble oppført på vegne av Johannes Winther Døderlein i 1840-41. Navnet på arkitekt eller murmester er ikke kjent. Fasaden var i mur og puss, tre etasjer på grunnmur. Gesimslinjer skilte etasjene mens portrommet ble plassert asymmetrisk. Vinduene i annen etasje var utstyrt med gesimsfordakninger båret på konsoller. Fasaden er den midterste i bildet over.
Gården ble kort tid etter oppføringen solgt til grosserer Andreas Tofte, som i 1837 hadde blitt byens første ordfører. Den ble deretter arvet av svigersønnen Thorvald Meyer. Han bodde der til 1867 da en brann ødela gården og den ble revet.
Oslo Museum - Fotograf: Per Adolf Thorén (1905)
Denne bygningen er fra 1867 og er en av byens mest utpregete fasader i italiensk renessansestil. Nybygget ble oppført som bolig for Thorvald Meyer etter at den tidligere gården brant ned. Til oppgaven engasjerte han arkitekten Wilhelm von Hanno.
Fasaden følger en klassisk komposisjon etter forbilde av italienske renessansepalass. Første etasje er kvaderpusset som symbol på en sokkel. Annen etasje er piano nobile og husets mest representative etasje med størst behov for lys, en rolle som vanligvis er reflektert i fasaden. Tredje etasje er tilrettelagt familiens private sfære. Denne etasjen avviker noe fra mønsteret da den har det rikeste preget, med frontoner over vinduene. Annen etasje er til gjengjeld utstyrt med et kraftig balkongparti (aedicula). Denne danner også en hovedakse med den buete frontonen og pilastre rundt vinduet over. Portrommet er det eneste elementet som er plassert asymmetrisk.
Meyers arvinger solgte bygget til Kristiania Handelsstands Forening i 1910 og bygningen ble fullstendig ombygget innvendig i 1985. Siden 1990 har fasaden dekket inngangen til kjøpesenteret Paléet.
No comments:
Post a Comment