Oslo Museum - Fotograf: Jacob Dybwad Jr. (1898). Karl Johans gate 3 lå mellom Skippergata 36 (venstre) og Karl Johans gate 1 (høyre). Helt til høyre: Østbanehallen.
Dette strøket hadde opprinnelig et nokså forstadsmessig preg, med bondehandel i de fleste gårdene. Dette var også tilfelle i Karl Johans gate 3 (tidligere Østre gate 9) som ble oppført for Jacob Erasmus Dybwad i 1830. Familien beholdt gården i mer enn 100 år, og foruten bondehandel, har de også drevet garver-, bankier-, trelast-, rederivirksomhet og bokhandel her. Blant andre forretninger som har holdt til i gården kan nevnes Halvorsen & Larsens papirhandel og firmaet O. A. Haug & Co som stiftet Landhusholdningsselskabernes Fællesindkjøbs-forretning (Felleskjøpet).
Bygningen ble oppført i to etasjer med kjeller og loft: forretninger i første og bolig i annen. I bakgården var det pakkboder, stall, fjøs, vognskjul, og losjirom for bønder. Gården var i bindingsverk med fasaden forblendet i pusset tegl med enkel stukkdekor. Et påbygg og tilbygg ble utført i 1866 av byggmester Johan Fredrik Lühr og en bakbygning ble oppført i 1884 av byggmester Carl Schøyen. I 1902 var den ingen ringere enn Einar Smith og Ove Ekman som sto bak de nye verksteds- og lagerbygningene i bakgården. Den virkelige store ombygningen ble ikke foretatt før i 1913-14, på vegne av Halvorsen og Larsens papirhandel. Oppdraget ble utført av arkitektfirmaet Thune & Thürmer og det var denne ombygningen som ga fasaden slik vi kjenner den i dag. Stilen er ny-klassisisme eller ny-empire. Midtpartiet er påbygget en tredje etasje og kronet med en enkel frontispis mens flankene har mansardtak med takarker. Jernankrene markerer årstallene 1830 og 1914. Kun tre år etter ombygningen ble Karl Johans gate 1 revet, og et nybygg oppført med ny gatebredde. Tilsvarende nybygg ble aldri oppført i Karl Johans gate 3. Fasaden har gått gjennom flere endringer gjennom årenes løp men fasaden fra 1914 ble i det store og det hele tilbakeført i 1978. Første etasje ser veldig moderne ut med store glassflater og pussflater uten dekor, men dette er i overenstemmelse med Thune & Thürmers tegninger.
Jacob Dybwad var en av grunnleggerne av forlags- og bokhandelfirmaet Dybwad A/S (1852–1987), og spilte en sentral rolle i stiftelsen av Den norske Bokhandlerforening og i utviklingen av den norske bokbransjen generelt. Han gjorde også en betydelig innsats for utbredelsen av norsk faglitteratur. Han ble hedret som ridder av St. Olavs Orden i 1897.
Bygningen ble oppført i to etasjer med kjeller og loft: forretninger i første og bolig i annen. I bakgården var det pakkboder, stall, fjøs, vognskjul, og losjirom for bønder. Gården var i bindingsverk med fasaden forblendet i pusset tegl med enkel stukkdekor. Et påbygg og tilbygg ble utført i 1866 av byggmester Johan Fredrik Lühr og en bakbygning ble oppført i 1884 av byggmester Carl Schøyen. I 1902 var den ingen ringere enn Einar Smith og Ove Ekman som sto bak de nye verksteds- og lagerbygningene i bakgården. Den virkelige store ombygningen ble ikke foretatt før i 1913-14, på vegne av Halvorsen og Larsens papirhandel. Oppdraget ble utført av arkitektfirmaet Thune & Thürmer og det var denne ombygningen som ga fasaden slik vi kjenner den i dag. Stilen er ny-klassisisme eller ny-empire. Midtpartiet er påbygget en tredje etasje og kronet med en enkel frontispis mens flankene har mansardtak med takarker. Jernankrene markerer årstallene 1830 og 1914. Kun tre år etter ombygningen ble Karl Johans gate 1 revet, og et nybygg oppført med ny gatebredde. Tilsvarende nybygg ble aldri oppført i Karl Johans gate 3. Fasaden har gått gjennom flere endringer gjennom årenes løp men fasaden fra 1914 ble i det store og det hele tilbakeført i 1978. Første etasje ser veldig moderne ut med store glassflater og pussflater uten dekor, men dette er i overenstemmelse med Thune & Thürmers tegninger.
Jacob Dybwad var en av grunnleggerne av forlags- og bokhandelfirmaet Dybwad A/S (1852–1987), og spilte en sentral rolle i stiftelsen av Den norske Bokhandlerforening og i utviklingen av den norske bokbransjen generelt. Han gjorde også en betydelig innsats for utbredelsen av norsk faglitteratur. Han ble hedret som ridder av St. Olavs Orden i 1897.
No comments:
Post a Comment