Oslo Museum, fotograf: ukjent
I 1823 dro Hans Linstow til Stockholm og presenterte fire forskjellige fasadeløsninger til den planlagte kongeboligen i Kristiania. Samme år ble det gitt fullmakt til oppkjøp av tomter på Bellevue-høyden, og planering av terrenget ble påbegynt i 1824. Linstow fortsatte å bearbeide sine planer og grunnstenen ble lagt neste oktober. Arbeidet tok likevel slutt i 1827 da det norske stortinget nektet å bevilge mer penger. Den opprinnelige bevilgningen fra 1822, basert på utstedelse av statsobligasjoner, var egentlig tiltenkt som engangsbevilgning. Prosjektet ble ikke gjenopptatt før 1834 og da med en helt ny planløsning.
Den opprinnelige planen forutså et H-formet anlegg i to etasjer, med eller uten paviljonger bundet til bygningskroppen med søyleganger. Fløyene mot nord og sør var ment å ha risalitter i hovedaksen. På tvers av hovedfløyen så Linstow for seg en bygningskropp i tre etasjer. I østfronten av denne skulle man ha en tempelfront med seks joniske søyler i bergensk marmor. Gesims, bånd, fordakninger og balustrade var også forutsatt utformet i sten, ikke mur og puss. Taket til midtpartiet skulle følge tempelgavlens linjer, mens resten av taket skulle vært flatt eller slakt og gjemt bak en åpen balustrade. Tempelgavlen skulle sannsynligvis fått en utsmykning ved senere anledning, slik som ble gjort med universitetet.
En mulig inspirasjon når det gjelder det forhøyete midtpartiet er Bondetska palatset i Stockholm, revet i 1899.
Oslo Museum - Fotograf: Anders Beer Wilse
Kongeboligen var byens første store byggeprosjekt etter 1814 og landets første store byggeprosjekt i moderne tid. Bygget la samtidig grunnlaget for opparbeidelsen av gaten som senere skulle bli Karl Johans gate. Arkitekten for slottet var Hans Ditlev Franciscus (Frants) von Linstow, som senere også utarbeidet planen for en paradegate mellom slottet og byen.
Linstow fikk jobben i 1823 og byggearbeidet begynte i 1825, men slottet sto ikke fullt ferdig før 1849, og da i en ganske annen form enn det opprinnelige prosjektet. Den endelige kongeboligen hadde en mindre utstrekning enn først tenkt, men til gjengjeld en ekstra etasje. Byggearbeidet stoppet opp mellom 1827 til 1833 og igjen mellom 1839 og 1844. Manglende finansiering og et lite behjelpelig Storting lå som regel til grunn for forsinkelsene. Fasaden er i en enkel klassisk stil, med en monumental tempelfront som kun ble plastret på i prosjektets siste fase. Arkitekten var selv aldri spesielt fornøyd med det endelige resultatet og framhevet heller kvalitetene til det opprinnelige prosjektet. På 1840-tallet ble fløyene mot vest forlenget.
Brynjulf Bergsliens kongestatue ble avduket i 1878. Trappeanlegget ble tegnet av Georg Bull, mens det opprinnelige konseptet med statue og trappeanlegg ble først utviklet av Heinrich Schirmer.
Linstow fikk jobben i 1823 og byggearbeidet begynte i 1825, men slottet sto ikke fullt ferdig før 1849, og da i en ganske annen form enn det opprinnelige prosjektet. Den endelige kongeboligen hadde en mindre utstrekning enn først tenkt, men til gjengjeld en ekstra etasje. Byggearbeidet stoppet opp mellom 1827 til 1833 og igjen mellom 1839 og 1844. Manglende finansiering og et lite behjelpelig Storting lå som regel til grunn for forsinkelsene. Fasaden er i en enkel klassisk stil, med en monumental tempelfront som kun ble plastret på i prosjektets siste fase. Arkitekten var selv aldri spesielt fornøyd med det endelige resultatet og framhevet heller kvalitetene til det opprinnelige prosjektet. På 1840-tallet ble fløyene mot vest forlenget.
Brynjulf Bergsliens kongestatue ble avduket i 1878. Trappeanlegget ble tegnet av Georg Bull, mens det opprinnelige konseptet med statue og trappeanlegg ble først utviklet av Heinrich Schirmer.
No comments:
Post a Comment