Akersgata 44/Fødselsstiftelsen
Oslo Museum (ca 1900)
Fødselsstiftelsen ble oppført i 1825-26 og var da mer eller mindre klar til innflytting selv om arbeid pågikk innvendig helt til 1829. Fasaden var opprinnelig tegnet av Christian Ancher Collet, men ble vesentlig endret av Christian Grosch, og er ansett som hans første selvstendige verk.
Bygningen var tiltenkt det planlagte Rikshospitalet, som i 1820 hadde ervervet det eksisterende Militærhospitalet, en trebygning på hjørnet av Akersgata og Hospitalgata. Fødselsstiftelsen ble derfor plassert i tilknytning til denne. Collett hadde opprinnelig planlagt nybygget øst for militærhospitalet mot Grubbegata, men etter forslag fra Grosch ble tomten skiftet til Akersgata, altså på sørsiden av hospitalet.
Grosch, ferdig utdannet året før og allerede ansatt ved slottsbygget, var i prinsippet bare utnevnt som byggeleder men tok raskt føringen. Endringene han påførte Colletts tegninger var ikke dramatiske men betydelige.
Først og fremst ble siderisalittene sløyfet. Dette betydde at vindusaksene kunne fordeles med jevn avstand langs hele fasaden. Vindusaksene ble samtidig redusert fra ni til syv. Grosch fikk dermed mer plass til inngangsportalen enn i Colletts tegning. Han introduserte også sokkelpartiet. Inngangsportalen er utført med en klassisk korrekthet, som knapt hadde noe tidligere sidestykke i hele byen. Et fullt entablement hviler på en toskansk søyleorden, og det hele toppes med en fronton som riktignok er flatet ut av hensyn til vinduet over. Arkitekturen er tydelig inspirert av Christian Fredrik Hansen, som underviste Grosch i København. I bakgården ble det oppført et uthus som senere ble påbygget. Fødselsstiftelsen ble værende på tomten til 1914. Huset ble revet etter 1954 i forbindelse med oppføringen av det nye regjeringsbygget.
Bygningen var tiltenkt det planlagte Rikshospitalet, som i 1820 hadde ervervet det eksisterende Militærhospitalet, en trebygning på hjørnet av Akersgata og Hospitalgata. Fødselsstiftelsen ble derfor plassert i tilknytning til denne. Collett hadde opprinnelig planlagt nybygget øst for militærhospitalet mot Grubbegata, men etter forslag fra Grosch ble tomten skiftet til Akersgata, altså på sørsiden av hospitalet.
Grosch, ferdig utdannet året før og allerede ansatt ved slottsbygget, var i prinsippet bare utnevnt som byggeleder men tok raskt føringen. Endringene han påførte Colletts tegninger var ikke dramatiske men betydelige.
Først og fremst ble siderisalittene sløyfet. Dette betydde at vindusaksene kunne fordeles med jevn avstand langs hele fasaden. Vindusaksene ble samtidig redusert fra ni til syv. Grosch fikk dermed mer plass til inngangsportalen enn i Colletts tegning. Han introduserte også sokkelpartiet. Inngangsportalen er utført med en klassisk korrekthet, som knapt hadde noe tidligere sidestykke i hele byen. Et fullt entablement hviler på en toskansk søyleorden, og det hele toppes med en fronton som riktignok er flatet ut av hensyn til vinduet over. Arkitekturen er tydelig inspirert av Christian Fredrik Hansen, som underviste Grosch i København. I bakgården ble det oppført et uthus som senere ble påbygget. Fødselsstiftelsen ble værende på tomten til 1914. Huset ble revet etter 1954 i forbindelse med oppføringen av det nye regjeringsbygget.
Grubbegata 11/Rikshospitalets vaksineinstitutt
Oslo Museum, fotograf: Anders Beer Wilse (1919)
Etter suksessen med fødselsstiftelsen fikk Grosch oppgaven med å tegne rikshospitalets hovedbygning. I forbindelse med dette prosjektet ble det oppført en uthusbygning på hjørnet av Grubbegata og Hospitalsgata. Grosch produserte tegningene sine i 1826, men alt gikk ikke helt etter planen.
Fasadetegningen mot Grubbegata viser en kvaderpusset inngangsportal med en fronton som går i ett med takgesimsen. Fasaden har ellers en lav undersokkel, høyt sokkelparti i kvader, rundbuete vinduer over et gesimsbånd, og hjørnekvadre. Fasaden er strengt symmetrisk.
Når det kommer til den faktiske bygningen forholder det seg noe annerledes. For det første virker det ikke som Grosch hadde tatt med i beregningen at terrenget ikke er flatt. Ellers er vinduene endret markant. De opprinnelige ble trengt igjennom sokkelpartiet. I høyre på fasaden ble det plassert enn inngangsdør og til venstre er sokkepartiet brutt til fordel for en pusset veggflate og høye rundbuer flankert med pilastre. Disse endringene var trolig nødvendig for å slippe mer lys inn i bygningen, men ødela symmetrien fullstendig. Mot Hospitalsgata kan man se hvordan vinduene skulle ha sett ut. Antikvariske myndigheter vurderte denne bygningen som den minst verneverdig av husene i empirekvartalet. Uthuset ble ved et tidspunkt brukt som likhus.
Fasadetegningen mot Grubbegata viser en kvaderpusset inngangsportal med en fronton som går i ett med takgesimsen. Fasaden har ellers en lav undersokkel, høyt sokkelparti i kvader, rundbuete vinduer over et gesimsbånd, og hjørnekvadre. Fasaden er strengt symmetrisk.
Når det kommer til den faktiske bygningen forholder det seg noe annerledes. For det første virker det ikke som Grosch hadde tatt med i beregningen at terrenget ikke er flatt. Ellers er vinduene endret markant. De opprinnelige ble trengt igjennom sokkelpartiet. I høyre på fasaden ble det plassert enn inngangsdør og til venstre er sokkepartiet brutt til fordel for en pusset veggflate og høye rundbuer flankert med pilastre. Disse endringene var trolig nødvendig for å slippe mer lys inn i bygningen, men ødela symmetrien fullstendig. Mot Hospitalsgata kan man se hvordan vinduene skulle ha sett ut. Antikvariske myndigheter vurderte denne bygningen som den minst verneverdig av husene i empirekvartalet. Uthuset ble ved et tidspunkt brukt som likhus.
No comments:
Post a Comment