Norsk Folkemuseum - Fotograf: Ukjent (1899-1900)
Skreddergården ble oppført i 1896, og tar sitt navn etter byggherren skreddermester Carl Hansen. Hansen hadde drevet virksomhet ved denne adressen siden 1883, og før ham hadde skreddere holdt til her siden 1836.
Fasaden ble tegnet av Christian Reuter og er både typisk og særegen. Gården er en jernkonstruksjon kledd i tegl, med store glassflater i de to nederste etasjene og pilarer forblendet i rød og sort granitt. De tre øverste etasjene har mindre vindusåpninger og veggflatene er dekket i tegl. Det som får fasaden til å peke seg ut er freskomaleriene i silikat som dekker det meste av fasadens øvre parti. Dette ble trolig utført av maleren Halvdan Davidsen, men Arne Fladager har også blitt nevnt som kandidat. Rundt inngangspartiet ble det dessuten plassert slanke pilarer dekket i utskårne trepaneler.
Fasaden gir et ufullstendig bilde av hvor grundig tomten ble utnyttet. Bakgården fikk to fløyer og en bakbygning i lik høyde som gatefasaden. I tillegg fikk man utgravet kjeller i hele tomtens dybde. De nye lokalene ble brukt til forretninger, kontorer, verksteder og leiligheter. Blandet bruk var ennå ganske vanlig i byens sentrum, og gårdseiere bygget ut både med tanke på egen drift og utleiemuligheter. Når det gjelder Carl Hansen, kan det nevnes at hans forretning ennå holdt stand til 1960-tallet. Første etasje tapte mye av sitt opprinnelig preg i 1929, men fasaden er i dag nylig restaurert. Takarkene var opprinnelig innskårne.
Fasaden ble tegnet av Christian Reuter og er både typisk og særegen. Gården er en jernkonstruksjon kledd i tegl, med store glassflater i de to nederste etasjene og pilarer forblendet i rød og sort granitt. De tre øverste etasjene har mindre vindusåpninger og veggflatene er dekket i tegl. Det som får fasaden til å peke seg ut er freskomaleriene i silikat som dekker det meste av fasadens øvre parti. Dette ble trolig utført av maleren Halvdan Davidsen, men Arne Fladager har også blitt nevnt som kandidat. Rundt inngangspartiet ble det dessuten plassert slanke pilarer dekket i utskårne trepaneler.
Fasaden gir et ufullstendig bilde av hvor grundig tomten ble utnyttet. Bakgården fikk to fløyer og en bakbygning i lik høyde som gatefasaden. I tillegg fikk man utgravet kjeller i hele tomtens dybde. De nye lokalene ble brukt til forretninger, kontorer, verksteder og leiligheter. Blandet bruk var ennå ganske vanlig i byens sentrum, og gårdseiere bygget ut både med tanke på egen drift og utleiemuligheter. Når det gjelder Carl Hansen, kan det nevnes at hans forretning ennå holdt stand til 1960-tallet. Første etasje tapte mye av sitt opprinnelig preg i 1929, men fasaden er i dag nylig restaurert. Takarkene var opprinnelig innskårne.
Oslo Museum - Fotograf: Fredrik Næser (1893). Den tidligere Skreddergården var i to etasjer og fulgte en gammel tomtelinje i forhold til naboen Karl Johans gate 20.
No comments:
Post a Comment