Holbergs Plass 1

Fasadetegning fra Oslo kommunes byggesaksarkiver

I 1862 døde Oberst Peter Michael Vosgraff og de første stegene i byutviklingen av den tidligere løkkeeiendommen Vendom, eller Vosgraffs løkke, kunne dermed begynne. I utgangspunktet hadde kommunen planlagt tre gater som skulle møte i en litt klønete knute. Forslaget om plassdannelse kom fra Vosgraffs enke som fremdeles satt med eiendommen. Hun var visstnok spesielt interessert i litteratur og etter sigende var det hun som kom opp med navnet Holbergs plass. Dette ble vedtatt i 1864, sammen med navnene på Holbergs gate og Tullins gate. Edvard Storms gate fikk sitt navn to år senere.  Welhavens gate dukket ikke opp i reguleringsplanene før senere.

Opprinnelsen til navnet Vendom er ikke kjent, men det er mulig løkken ble døpt på folkemunne fordi det var et naturlig sted å vende om på spaserturer fra byen. Vosgraff kjøpte løkken i 1825.

Holbergs plass 1 har alltid vært plassens mest prominente fasade og ligger også omtrent der hvor det gamle løkkehuset befant seg. Vosgrafs enke ble boende i huset til 1878, og det ble ikke revet før 1890.  

Den nye bygningen slik den fremsto like etter århundreskiftet var likevel ganske annerledes en det vi ser i dag. Istedenfor den stramme klassiske fasaden var gården opprinnelig i fire etasjer. Hovedaksen var kronet med et gavloppbygg i to trinn med en liten buet fronton og kronesten øverst. Loggiaen dekket to etasjer og ikke tre slik den senere ble ombygget. Øverst var det muligens en balkong. Gården har fremdeles bratt tak men dette er nå langt mindre synlig. Det mest i øyenfallende trekket ved ombyggingen er den brede tempelgavlen som ble introdusert.

Her finner man i dag Rica Holberg Hotell. Gården har lenge blitt brukt til vertskap, tidligere navn inkluderer Hospits Holberg, Fru Müllers pensjonat, og Forbundshospitset/Forbundshotellet.

Henrik Ibsens gate 4/Glitnegården

Oslo Museum, fotograf: Anders Beer Wilse (1904)

Henrik Ibsens gate 4, også kjent som Glitnegården, er fra 1894 og ble opprinnelig oppført etter tegninger av arkitekt Harald Olsen. Her har det vært en rekke fasadeendringer og gården har også blitt påbygget.

Det finnes litt ulik informasjon på nett om når endringene ble gjort. Arc! Arkitekturhistorie forteller at påbygging ble gjennomført i 1912 etter tegninger av Erling Nielsen men det stemmer ikke helt overens med bilder på Oslobilder.no. Der finner vi blant annet et bilde datert 1925 som viser det gamle taket brannskadet men uten tegn til påbygg. Oslobilder.no har også en en akvarell av den nye fasaden datert 1926 og tilskrevet Einar Smith og E. Smith Berentsen. Jeg har siden funnet mer utdypende informasjon på oslogeeks instagramside. Der bekreftes det at gården ble påbygget etter en brann som oppstod den niende mai 1926 og at den stod igjen klar til bruk 17 oktober 1927 etter tegninger av nettopp Einar Smith og Edgar Smith Berentsen.

Men det er tydelig fra akvarellen og et senere bilde datert ca 1930 at dekoren i fasaden ikke ble endret i annen til fjerde etasje under denne ombyggingen. Det eldste bildet jeg har funnet av disse senere endringene er datert 1937 og den nye fasaden var ihvertfall ferdig innen 1947. Dette er mer eller mindre slik det ser ut nå.

Den opprinnelige fasaden er vel best beskrevet som barokk, med en langt rikere dekor enn de senere ombygningene. Mest påfallende er tårnkuppelen med sine overdådige vindusomraminger. Ellers kan nevnes halvsøylene rundt hjørnevinduene, frontoner over vinduene i annen etasje og utsmykning av inngangen i Kronprinsens gate. En ny inngang mot Drammensveien kom før brannen i 1926 men var ikke opprinnelig og var kanskje den utført av Erling Nielsen i 1912.

Henrik Ibsens gate 1 (Slottet)

Oslo Museum, fotograf: ukjent

I 1823 dro Hans Linstow til Stockholm og presenterte fire forskjellige fasadeløsninger til den planlagte kongeboligen i Kristiania. Samme år ble det gitt fullmakt til oppkjøp av tomter på Bellevue-høyden, og planering av terrenget ble påbegynt i 1824. Linstow fortsatte å bearbeide sine planer og grunnstenen ble lagt neste oktober. Arbeidet tok likevel slutt i 1827 da det norske stortinget nektet å bevilge mer penger. Den opprinnelige bevilgningen fra 1822, basert på utstedelse av statsobligasjoner, var egentlig tiltenkt som engangsbevilgning. Prosjektet ble ikke gjenopptatt før 1834 og da med en helt ny planløsning.   

Den opprinnelige planen forutså et H-formet anlegg i to etasjer, med eller uten paviljonger bundet til bygningskroppen med søyleganger. Fløyene mot nord og sør var ment å ha risalitter i hovedaksen. På tvers av hovedfløyen så Linstow for seg en bygningskropp i tre etasjer. I østfronten av denne skulle man ha en tempelfront med seks joniske søyler i bergensk marmor. Gesims, bånd, fordakninger og balustrade var også forutsatt utformet i sten, ikke mur og puss. Taket til midtpartiet skulle følge tempelgavlens linjer, mens resten av taket skulle vært flatt eller slakt og gjemt bak en åpen balustrade. Tempelgavlen skulle sannsynligvis fått en utsmykning ved senere anledning, slik som ble gjort med universitetet.        

En mulig inspirasjon når det gjelder det forhøyete midtpartiet er Bondetska palatset i Stockholm, revet i 1899.

Oslo Museum - Fotograf: Anders Beer Wilse

Kongeboligen var byens første store byggeprosjekt etter 1814 og landets første store byggeprosjekt i moderne tid. Bygget la samtidig grunnlaget for opparbeidelsen av gaten som senere skulle bli Karl Johans gate. Arkitekten for slottet var Hans Ditlev Franciscus (Frants) von Linstow, som senere også utarbeidet planen for en paradegate mellom slottet og byen. 

Linstow fikk jobben i 1823 og byggearbeidet begynte i 1825, men slottet sto ikke fullt ferdig før 1849, og da i en ganske annen form enn det opprinnelige prosjektet. Den endelige kongeboligen hadde en mindre utstrekning enn først tenkt, men til gjengjeld en ekstra etasje. Byggearbeidet stoppet opp mellom 1827 til 1833 og igjen mellom 1839 og 1844. Manglende finansiering og et lite behjelpelig Storting lå som regel til grunn for forsinkelsene. Fasaden er i en enkel klassisk stil, med en monumental tempelfront som kun ble plastret på i prosjektets siste fase. Arkitekten var selv aldri spesielt fornøyd med det endelige resultatet og framhevet heller kvalitetene til det opprinnelige prosjektet. På 1840-tallet ble fløyene mot vest forlenget.

Brynjulf Bergsliens kongestatue ble avduket i 1878. Trappeanlegget ble tegnet av Georg Bull, mens det opprinnelige konseptet med statue og trappeanlegg ble først utviklet av Heinrich Schirmer.

Hegdehaugsveien 31-33/Homanslottet

Oslo Museum, fotograf: Anders Beer Wilse (1940-45)

Homanslottet var en to etasjers leiegård som pleide å stå der Hegdehaugsveien møter Oscars gate. Bygget ble oppført i 1866 for høyesterettsadvokat Peder Jacob Homann. Homann var selv en av villaens beboere. Arkitekt var stadskonduktør Georg Bull. Bull sto bak reguleringsplanen og utformningen for hele strøket Homansbyen. Homansslottet ble revet i 1962-63 for gi å plass til en bensinstasjon med en tilhørende 7-etasjers blokk (Texacogården).  

Stilutrykket er blitt beskrevet som tudorstil. Bygget var fordelt i to boligenheter med hver sin inngang, en vanlig praksis i villaområder i Storbritannia. Fasaden hadde tårn i hver ende og forhøyet midtrisalitt. Her sto det en kvinneskulptur i terrakotta. Terrakottastatuen ble tatt ned og plassert i et blomsterbed ved Frogner hovedgård (i dag Oslo bymuseum). Gesims, tårn og midtrisalitt var dekorert med middelalderske kragsten.

Hansteens gate 2-4-6 (Sophienberg)

Oslo Museum - Fotograf: Leif Ørnelund (1964)

Hansteens gate 2, 4 og 6 ble oppført som del av leiegårdsutviklingen på løkken Sophienberg, også kjent som Arbins løkke, på 1870-tallet. De tre gårdene ble revet i forbindelse med oppføringen av Finansnæringens Hus, byggemeldt i 1967.

Den første utparselleringen av Sophienberg begynte i 1856 da en parsell i det vestre hjørnet av eiendommen ble solgt til ’Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer,’ stiftelsen som sto bak Kong Oscars Minde. Løkken gikk deretter i arv til brigadelege Carl Thorvald Schjøtt, og utstykkingen av eiendommen begynte for alvor på 1870-tallet. Utviklingen tok en pause i 1880-årene men ble fullført før århundreskiftet. Den eneste delen av løkken som ikke ble utviklet til leiegårder var der det gamle løkkehuset befant seg. Denne lå rett ovenfor Ruseløkka skole på den andre siden av Løkkeveien. I tillegg til løkkehuset ble to villaer oppført i annen halvdel av 1800-tallet. Den siste ble tegnet av Henrik Bull for enkefru Schjøtt i 1890-91. Ingeniørenes Hus ble oppført på nordsiden av disse husene i 1932, men den gamle bebyggelsen sto ennå bevart på 1960-tallet. Tilbygget til Ingeniørenes Hus, som erstattet villaene, ble fullført i 1980, tegnet av arkitektene Lund og Slaatto.

Langs Henrik Ibsens gate er det mulig å gjette ut ifra fra fasadene hvor langt utviklingen rakk på 1870-tallet. Gårdene fra denne tiden ble tegnet av murmestre i stukk og puss og var kledd i renessansedekor. Disse var utpreget for sin tid men fremstår likevel som enkle i forhold til de senere gårdene fra 1890-tallet. Disse ble tegnet av arkitekter, er oppført i upusset tegl med stukkdetaljer i barokk stil, og er utstyrt med balkonger i smijern og gavler eller takarker i hjørnet. Noen av de eldre gårdene ble riktignok senere flottet opp med hengende karnapper, og Hansteens gate 2 hadde et bratt tak som trolig var et senere påbygg.

I tillegg til Hansteens gate 2, 4 og 6 har Huitfeldts gate 9b også blitt revet. I de senere kvartalene fra 1890-tallet har den samme skjebnen tilfalt Arbins gate 11, 4 og 8, og Kronprinsens gate 5 og 9. Henrik Ibsens gate 4 er også betydelig ombygget. Utbyggingen av Sophienberg kan sees i sammenheng med den samtidige utviklingen i Nedre og Øvre Munkedammen.

Arkitekten bak forsikringens hus var trolig Jon Engh. Fasaden er utført i prefabrikerte betongelementer med aggregat i rødbrun farge. Ifølge byggemeldingen ble den tegnet med tanke på hvordan nybygget kunne harmonere med ambassadebygningen på motsatt side av Hansteens gate. Det nåværende bygget, Finansnæringens hus, eies av KLP eiendom. Den er utleid til Finansnæringens fellesorganisasjon.

Oslo Museum - Abel Kunstforlag

Oslo Byarkiv - Foto: Oppi

Gyldenløves gate 43-45

Oslo Museum - Fotograf: Jesper Jespersen (ca 1900). Villaen nærmest krysset er Gyldenløves gate 43, etterfulgt til venstre av Gyldenløves gate 45 og 47. Den siste er den eneste av de tre som fremdeles står der. Bygningen i høyre bildekant er muligens Tidemands gate 24 (også revet).

Gyldenløves gate 43 og 45 ble oppført etter tegninger av Christian Reuter i 1891-1894, på vegne av tivolis restauratør, Martin Olsen. Utparselleringen av området begynte i 1888 og Olsen sikret seg åtte parseller, som han kjøpte fra eierne av Frogner Hovedgård. Olsen fikk oppført fire villaer, men solgte de resterende fire parsellene ubebygget.

Christian Reuter tegnet tre av de fire villaene som Olsen fikk oppført. Den første var Tidemands gate 22, oppført i 1889-90 i det sørvestre hjørnet av gatekrysset Gyldenløves gate/Tidemands gate. I likhet med Gyldenløves gate 45, som ble påbegynt året etter, var dette en sveitservilla oppført i tre, med to leiligheter. Tidemands gate 22 var blant annet utsmykket med en mangekantet kuppel. Den siste villaen, derimot, Gyldenløves gate 43, ble oppført i mur som enebolig.

Gyldenløves gate 43 ble kjøpt av generalagent Ferdinand Elster etter ferdigstillelsen i 1894, og gikk senere i arv til sønnen Rittmester Fred Olsen. I løpet av 1930- og 40-årene ble huset og bakbygningen ombygget og utvidet, og villaen mistet sitt opprinnelige preg. Huset var fremdeles i familien Elsters eie da den ble solgt på 1970-tallet og ble erstattet med en boligblokk. Den samme skjebnen tilfalt Gyldenløves gate 45 og Tidemands gate 22, som ble revet etter en brann.

Olsens siste villa, Gyldenløves gate 47, ble oppført etter tegninger av Olaus og Carl Michalsen. Denne villaen, som står i det nordøstre hjørnet av krysset Gyldenløves gate/Nordraaks gate, er den eneste av de fire som er bevart. Den ble oppført som murvilla med tre leiligheter i 1892. Dette var bare et år etter at gateløpet til Nordraaks gate ble endelig bestemt. Tidligere hadde den nå forsvunne Frognerhøiveien slynget seg gjennom området diagonalt fra nordøst til sydvest. Olsens fire øvrige parseller ble solgt videre og bebygget under andre byggherrer i perioden 1909-11. Gyldenløves gate 39 ble tegnet av Bernhard Steckmest mens Gyldenløves gate 41, Eckersbergs gate 22 og Tidemands gate 23 ble alle tegnet av Morten Wagle.

Det samme gatekrysset i 2013: Forstøtningsmuren er omtrent det eneste som minner oss om at vi befinner oss på samme sted, siden Gyldenløves gate 47 er skjult bak trær.

Grønlandsleiret 15

Fasadetegning fra Oslo kommunes byggesaksarkiver 

Gården er opprinnelig fra 1882 og var tegnet av arkitekt Herman Major Backer på vegne av Schous Bryggeri. Tidligere lå et pakkhus på tomten. Fasaden har blitt endret flere ganger. Første etasje ble utstyrt med funkisfasade i 1927 etter tegninger av Lars Backer (sønn av forannevnte), mens fasaden ble endret på nytt i 1960.

Gavloppbygget har blitt nokså forenklet med årenes løp. Murfasaden dekket opprinnelig også første etasje. Arkitekturen minner om samtidig engelsk tudor-stil.  

Restaurant Olympen har eksistert siden 1912 og er fremdeles i drift. Første etasje har alltid vært ølhall men ble innredet som restaurant først i 1904. Før dette ble lokalene brukt av Grønland Folketheater som revyscene.  Andre etasje ble innredet som boksehall i 1898 men har i lengre tid vært nattklubbslokale. Navnet til denne er Pigalle. Olympen er for øvrig bakgrunnen for kallenavnet Lompa.