Empirekvartalet

Akersgata 44/Fødselsstiftelsen

Oslo Museum (ca 1900)

Fødselsstiftelsen ble oppført i 1825-26 og var da mer eller mindre klar til innflytting selv om arbeid pågikk innvendig helt til 1829. Fasaden var opprinnelig tegnet av Christian Ancher Collet, men ble vesentlig endret av Christian Grosch, og er ansett som hans første selvstendige verk. 

Bygningen var tiltenkt det planlagte Rikshospitalet, som i 1820 hadde ervervet det eksisterende Militærhospitalet, en trebygning på hjørnet av Akersgata og Hospitalgata. Fødselsstiftelsen ble derfor plassert i tilknytning til denne. Collett hadde opprinnelig planlagt nybygget øst for militærhospitalet mot Grubbegata, men etter forslag fra Grosch ble tomten skiftet til Akersgata, altså på sørsiden av hospitalet. 

Grosch, ferdig utdannet året før og allerede ansatt ved slottsbygget, var i prinsippet bare utnevnt som byggeleder men tok raskt føringen. Endringene han påførte Colletts tegninger var ikke dramatiske men betydelige. 

Først og fremst ble siderisalittene sløyfet. Dette betydde at vindusaksene kunne fordeles med jevn avstand langs hele fasaden. Vindusaksene ble samtidig redusert fra ni til syv. Grosch fikk dermed mer plass til inngangsportalen enn i Colletts tegning. Han introduserte også sokkelpartiet. Inngangsportalen er utført med en klassisk korrekthet, som knapt hadde noe tidligere sidestykke i hele byen. Et fullt entablement hviler på en toskansk søyleorden, og det hele toppes med en fronton som riktignok er flatet ut av hensyn til vinduet over. Arkitekturen er tydelig inspirert av Christian Fredrik Hansen, som underviste Grosch i København. I bakgården ble det oppført et uthus som senere ble påbygget. Fødselsstiftelsen ble værende på tomten til 1914. Huset ble revet etter 1954 i forbindelse med oppføringen av det nye regjeringsbygget.

Grubbegata 11/Rikshospitalets vaksineinstitutt

Oslo Museum, fotograf: Anders Beer Wilse (1919)

Etter suksessen med fødselsstiftelsen fikk Grosch oppgaven med å tegne rikshospitalets hovedbygning. I forbindelse med dette prosjektet ble det oppført en uthusbygning på hjørnet av Grubbegata og Hospitalsgata. Grosch produserte tegningene sine i 1826, men alt gikk ikke helt etter planen.  

Fasadetegningen mot Grubbegata viser en kvaderpusset inngangsportal med en fronton som går i ett med takgesimsen. Fasaden har ellers en lav undersokkel, høyt sokkelparti i kvader, rundbuete vinduer over et gesimsbånd, og hjørnekvadre. Fasaden er strengt symmetrisk.

Når det kommer til den faktiske bygningen forholder det seg noe annerledes. For det første virker det ikke som Grosch hadde tatt med i beregningen at terrenget ikke er flatt. Ellers er vinduene endret markant. De opprinnelige ble trengt igjennom sokkelpartiet. I høyre på fasaden ble det plassert enn inngangsdør og til venstre er sokkepartiet brutt til fordel for en pusset veggflate og høye rundbuer flankert med pilastre. Disse endringene var trolig nødvendig for å slippe mer lys inn i bygningen, men ødela symmetrien fullstendig. Mot Hospitalsgata kan man se hvordan vinduene skulle ha sett ut. Antikvariske myndigheter vurderte denne bygningen som den minst verneverdig av husene i empirekvartalet. Uthuset ble ved et tidspunkt brukt som likhus.

Eckersbergs gate 17-19

    Oslo Museum, fotograf: Anders Beer Wilse (1904)

Disse to gårdene (nummer to og tre fra venstre i bildet over) ble byggemeldt i 1898 etter tegninger av arkitekt Sigurd Reidolph Gulbransen. Byggherre for begge var Edvard Refsum. Nummer 17 er relativt godt bevart mens 19 er revet. 

Fasadene var nokså like og den gjenværende gården gir en god pekepinn på hvordan den andre så ut. Begge var oppført i fire etasjer med første etasje i kvaderpuss og to symmetrisk plasserte karnapper i full høyde. Karnappene er toppet med takoppbygg, som opprinnelig var utstyrt med små tårn og spir. Karnappene i nummer 19 var formet annerledes enn i nummer 17 og var polygonale istedenfor rette. 

Den gjenværende gården (nr 17) er utført i gul tegl mens i hjørner og rundt vinduer er det brukt rød tegl for effekt. Brystningspanel og overdekninger er utført i stukk. Midtaksen består av store trappevinduer som senkes ned i sokkeletasjen. Det eneste som bryter symmetrien er portrommet. Med nybygget i nummer 19 har antall etasjer økt fra fire til syv, og leilighetene er nå utstyrt med balkonger, både mot bakgården og gaten.

Dronningens gate 18B/Høyesterett

Oslo Museum - Fotograf: Ole Tobias Olsen ( ca. 1863-1883). Den første gården til høyre er Dronningens gate 18, opprinnelig fra 1600-tallet. De små gårdene på den andre siden av Dronningens gate 18B er Dronningens gate 20 og Prinsens gate 6. På den andre siden av Prinsens gate ble kvartalene rammet av brann i 1858, og tomtene opp til Karl Johan ble gjenoppført som nye murgårder cirka 1860. Hjørnegården i fire etasjer er Prinsens gate 3.

Høyesterett ble opprettet i 1814, men det drøyde en del år før domstolen fikk et fast tilholdssted. Det var opprinnelig tenkt at Stiftsgården skulle brukes, der Norges overhoffrett hadde holdt til før domstolreformen i 1797, men disse lokalene var brukt av Stiftsoverretten. Isteden fant man en nødløsning der høyesterettsdommerne fikk bruke biblioteket på katedralskolen. Denne bygningen hadde blitt tatt i bruk som stortingsbygning og  lokalene var kun ledige når det ikke var lagtingsmøter. Advokatene måtte leie lokaler i nærheten. I 1821 flyttet Høyesterett til det gamle rådhuset på torvet, en gård som på den tiden ble kalt Teknikken. Men dommerne var visstnok ikke fornøyde med disse lokalene heller, og det ble klaget til kongen.

Høyesterett måtte likevel nøye seg med Teknikken i godt over 20 år. Omsider fikk man oppført en ny gård i Dronningens gate, på en tomt som tilhørte enkefru Bølling. Den nye Dronningens gate 18B ble tegnet av Heinrich Schirmer og sto klar høsten 1846. Dommerne var ikke helt fornøyde med fasilitetene i denne gården heller, og klaget over dårlig lys, trekk og kalde rom.   

I 1895 ble det utlyst konkurranse om en ny justisbygning, som til slutt ble vunnet av Hans Sparre, til tross for at forslaget ble innlevert etter fristens utløp. De opprinnelige tre premierte prosjektene var undertegnet Holger Sinding-Larsen, Heinrich Jürgensen, og Henrik Nissen/Henning Astrup. Samtidig ble Dronningens gate 18, på hjørnet av Tollbugata, revet og erstattet med et nytt forretningsbygg. Nybygget var tenkt oppført i to stadier og i 1898 kom byggemeldingen som forutsatte rivning av Dronningens gate 18B. Leiekontrakten ble dermed sagt opp, og Høyesterett flyttet til Paleet i Fred Olsens gate. Her holdt de til i fem år inntil den nye justisbygningen ble fullført i 1903. Den nye forretningsgården i Dronningens gate ble tegnet av Ove Ekman og har i dag adressen Tollbugata 11.

Dronningens gate 8

Oslo Museum, fotograf: J. Michaelsen

Denne gården ble opprinnelig oppført i to etasjer i 1839. Fasaden var lengre en bildet antyder, med en vindusrekke omtrent dobbelt så lang som det vi ser over. Etasjene hadde en leilighet hver, men dette var tydeligvis mer plass enn senere generasjoner hadde bruk for. Bygget ble dermed oppdelt i to og adressen som ble 8b ble påbygget en tredje etasje.  

I første etasje er vindusrekken avbrutt eller inkorporert i et asymmetrisk plassert portrom. Denne var flankert med pilastre som bar på et entablement. I første etasje var vindusinnramningene enkle og hvilte på gesimsbåndet over underetasjen. Fordakningene i annen etasje er resultat av påbyggingen og vi må se til nabogården for et glimt av det opprinnelige. Disse var også enkle, med kun små knotter til konsoller.       

Dronningens gate 8b ble erstattet med en fem-etasjers lagerbygning i 1899, etter tegninger av arkitekten Ole Stein. På adressen til 8a står det et moderne bygg i dag.

Drammensveien 26-42/Det engelske kvarter

Midtbygget

Det engelske kvarter (Drammensveien 26-42) ble oppført mellom 1882 og 1886 av arkitektene Bernhard Christoph Steckmest og Paul Due på tomten til den tidligere løkkeeiendommen Solli. 

Komplekset besto av tre enkeltstående bygninger. Hovedbygget i to etasjer var flankert med to momumentale tre-etasjers gårder på hver side med fasader mot Observatoriegaten og Cort Adelers gate såvel som Solli plass. Hjørnegårdene var begge kronet med kuppel og smijernsverk. Hovedbygget besto av syv atskilte rekkehus med individuelle inngangspartier og private forhager etter engelsk forbilde. Dette bygget var samtidig symmetrisk komponert med takoppbygg og kuppel i sentralaksen og paviljonger med høye tak i siderisalittene. Inspirasjonen til planløsningen for hovedbygget var hentet fra England hvor «terrace houses» er vanlig byggeskikk, derav navnet Det engelske kvarter. 

Fasadene mot Solli plass var oppført med en hovedfasade i upusset og pusset tegl. Det hele sto på en grunnmur av gråsten. 

Boligene i det engelske kvarter var tilsiktet overklassen. De var blant byens mest moderne og luksuriøse for sin tid, og var utstyrt med datidens moderne teknologi, sentralvarme. Flere av boligene var fem til seks rom store, med noe mindre varianter i kjelleretasjen og i kvisten. Arkitekt Paul Due var selv blant beboerne i komplekset.

Drammensveien 18/Kong Oscars Minde

Stiftelsen Kong Oscars Minde, eller Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer som stiftelsen opprinnelig het, ble opprettet i 1854. Formålet da som nå var å gi husrom til kvinner i deres eldre år. 

En tomt utparsellert fra løkken Sophienberg ble kjøpt opp i 1856, og et nybygg ble oppført i 1861. Bygningen ble tegnet av Christian Grosch, og fikk etter hvert navnet Frøkenstiftelsen eller Frøkenklosteret.

I utarbeidelsen av fasaden fremført Grosch en rekke klassiske og middelalderske forslag. Det endelige resultatet fikk en klassisk bygningskropp hvor visse detaljer heller mot et romansk formspråk. Midtpartiet i fasaden var fremrykket i to steg og kronet med en rett gavl. Denne, samt øvrige hjørnepartier, ble dekort med en gesims som gir klare assosiasjoner til middelalderen. I midtpartiet var de to vindusaksene dessuten kronet med rundbuer. Vinduene i resten av fasaden fulgte ellers enkle klassiske linjer og første etasje ble kvaderpusset. To bakfløyer ble også avsluttet med gavl og rundbuemotivet. 

Stiftelsen ble senere flyttet til Oscars gate hvor den ennå har virksomhet. I 1959 ble den gamle bygningen erstattet med den nye amerikanske ambassadebygningen, tegnet av Eero Saarinen.

Drammensveien 2

Oslo Museum, fotograf: Anders B. Wilse

Opprinnelig var Drammensveien 2 en enslig tre-etasjers murgård på toppen av Ruseløkkbakken, oppført i 1875 ved arkitekt Johan Fredrich Luhr. Den fikk selskap av det enorme leilighetskomplekset Victoria Terrasse i årene 1885 til 1890, og ble del av det ene kvartalet. Utviklingen førte samtidig til at Drammensveien 2 ble påbygget en etasje og gitt en staseligere fasade, og fikk med det et stilutrykk som lå nærmere Victoria Terrasses arkitektur. Dette arbeidet ble utført i 1898 etter tegninger av arkitekten Olaf Boye.

Overgangen fra enkel empire til tysk-inspirert historisme er tydelig i det endelige resultatet. Mye av dekoren ligger i den øverste etasjen og i tilbygg. Begge hjørnene fikk hengende karnapp med baldakinlignende tårn. Hovedaksen til den primære fasaden ble fremhevet med halvsøyler rundt hovedinngangen, balkonger og et enslig vindu i kvist med klassisk innramming.

I byens historie står Drammensveien 2 som et sjeldent offer for flybombing. Den ble nemlig totalt rasert da britiske flystyrker angrep Victoria terrasse i 1944. Nybygget fra 1964, som nå har adressen 7. juni-plassen 1, var det arkitektene Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik som sto bak. Den brukes i dag som kontorbygg av Utenriksdepartementet.