Oscars gate 19

Oslo museum, fotograf: Ukjent (ca 1895)

Denne villaen ble oppført som tomannsbolig i 1860, på hjørnet av Oscars gate og Hegdehaugsveien.  I likhet med mange av husene i Homansbyen var arkitekten senere stadkonduktør Georg Bull. Som byggherrer står oppført brødrene Homan. 

Fasaden var utført i gotisk stil. I annen etasje og loftsetasjen var vinduene utstyrt med spissbuer. I fasaden mot Oscars gate var de to bygningsdelene dessuten bundet i et polygonalt karnapp, hvor de tre sidene ble avsluttet med rette gavler kronet med små kors. Det samme mønsteret var gjentatt i gavlene i husets hoveddel, både mot Oscars gate og Hegdehaugsveien. Fasaden mot Hegdehaugsveien ble utvidet og påbygget med et lite tårn mot slutten av 1800-tallet, noe som ga et litt klønete uttrykk, med forskjøvet vindusrekke. Første etasje ble samtidig konvertert til forretningsbruk.

Oslo Museum, fotograf: ukjent (1900 ant.) 

Oscars gate 19 ble revet i 1935 og erstattet med en funkisgård. Den samme skjebnen tilfalt nabohuset, Hegdehaugsveien 35, i 1960. Den ble oppført i 1870 for Olaus Syvertsen og var lenge kjent som apotekergården. Apoteket Hygiea befinner seg ennå i en villa fra Homansbyen med adressen Hegdehaugsveien 35. Denne het tidligere Josefines gate 21 og ligger et kvartal opp, på hjørnet av Underhaugsveien.

Hegdehaugsveien 35: Oslo Museum, fotograf: Anders Beer Wilse (1904)

Oscars gate 21

Oslo Museum, fotograf: Olaf Martin Peder Væring (ca 1880)

I det nordvestre hjørnet av Oscars gate og Hegdehaugsveien lå tidligere en villa oppført som del av brødrene Homans satsing i området. Huset ble oppført i 1859 etter tegninger av arkitekt Georg Bull. 

Stilen er blitt beskrevet som bysantinsk. Fasaden mot Oscars gate var symmetrisk, med fremhevet midtakse toppet med en gavl, utformet på lik linje som tverrveggene. Midtgavlen var dessuten kronet med en statue. Vinduene var rundbuete og sammenhengende i midtaksen. Ved et tidspunkt ser inngangspartiet ut til å ha skiftet plass. Det eldste bildene viser et inngangsparti omkranset med eføy og plassert i midtaksen. I senere bilder er partiet skiftet ut med tre vinduer. I loftsetasjen har vinduene også gått fra to til en. Huset ble revet tidlig på 1960-tallet.

Oslo Museum, fotograf: Truls Teigen (1961)

I husrekken opp mot Josefines gate lå ikke flere villaer, men isteden to leiegårder. Hegdehaugsveien 34 ble oppført i 1895 etter tegninger av arkitekten Ove Ekman. Oppdraget ble utført på vegne av kjøpmann Olaus Syvertsen. Hjørnegården, Josefines gate 22, var eldre og ble tilføyet Ekmans nybygg. Begge gårdene er revet men synlige i bildene under.

Villaer utført etter tegninger av Georg Bull ble oppført i alle fire hjørner av krysset Hegdehaugsveien/Oscars gate. Samtlige av disse er revet. Hegdehaugsveien 32 forsvant allerede på 1800-tallet. Om informasjon om de to resterende, Hegdehaugsveien 31-33 og Oscars gate 19.

Josefines gate 22 - Oslo Museum, fotograf: ukjent (1880-1890 ant.)

Øvre Slottsgate 7

Fasadetegning fra Oslo kommunes byggesaksarkiver 

Øvre Slottsgate 7 ble tegnet av Ivar Cock i 1897 på vegne av advokat C. Pedersen. Cock tegnet flere forretningsgårder i kvadraturen, blant annet Øvre Slottsgate 8 og 11, Nedre Slottsgate 9, Tollbugata 30, Skippergata 19, Kirkegata 32 (ombygning) og Kirkegata 8 (revet).

Fasaden er i rød tegl med dekor i klebersten og hjørnet markeres med en prydgavl. Gården har store vindusflater, unntagen i femte etasje hvor disse er noe reduserte. Det finnes likevel en differensiering mellom første etasje og de tre øvrige. I første etasje sitter vinduene mellom pilarer kledd i klebersten eller granitt mens annen til fjerde etasje har pilarer forblendet i tegl, ispedd med dekor i klebersten. Første etasje ble opprinnelig brukt til forretningslokaler mens de øvrige etasjene var tiltenkt kontorer. I femte etasje var det sannsynligvis innredet til leiligheter. Bygget er en jernkonstruksjon og gården var alltid utstyrt med heis og maskinrom.

Fasaden er forholdsvis godt bevart. De gamle tresprossene i vinduene er blant annet ennå på plass, et trekk som fleste andre samtidige forretningsgårder i sentrum har mistet ved utskiftninger. Prydgavlen er noe forenklet og det mangler to urner på toppen av karnappet, men endringene er ellers små. I sammenligning med byggemeldingstegningen fra 1897 virker brystningsfeltene i tredje og fjerde etasje litt tomme, men gamle bilder gir ingen indikasjon på at denne dekoren noensinne ble utført. Taket har fått en ny tekking i tegl, men det er uvisst hvor mye dekor som gikk tapt i den forbindelse. Skal vi tro fasadetegningen hadde gården opprinnelig takarker med omramninger, men det er lite som tyder på dette i Worm Petersens bilde. Mønet var trolig dekorert med et jerngitter.

Gården har likevel vært utsatt for større utskiftninger i første etasje. Bortsett fra rundt inngangen til portrommet er det nesten ingenting igjen av den gamle forblendingen i klebersten (eventuelt iddefjordsgranitt), som nå stort sett er dekket i aluminium. Rundt hjørnepartiet er pilarene oppført i tegl, og erstatter de gamle pilarene som tidligere var avhugget.

Gården driftes av et aksjeselskap ved samme navn. AS Øvre Slottsgate 7 ble stiftet i 1912, og er tilknyttet selskapene Naisal og Savabini Teknisk.

Øvre Slottsgate 11

Oslo Museum, fotograf: Severin Worm-Petersen (ca 1900)

Gården ble oppført for Kristiania Haandværkers Sparekasse i 1896 etter tegninger av arkitekten Ivar Cock, etter en konkurranse som ble utlyst i 1895. Fasaden er i skvettpusset tegl med en sokkeletasje kledd i kvadermur av iddefjordsgranitt. Stilutrykket er romansk med innslag av jugend, og var noe forut for sin tid da den minner om stilretningen som ble populær etter 1900. Flere lignende eksempler finnes i Ålesund. Kristiania Haandværkeres Sparekasse ble grunnlagt i 1864 med det formål å yte lån til håndverkere.

Hovedaksen er markert med balkong og et gavloppbygg som bryter gjennom takgesimsen. Inngangsportalen er rikt utformet og vinduene parstilte og knyttet i vertikale bånd med brystningsfelt og finhugne buekanter i natursten. I 1924 ble det foretatt enkelte ombyggingsarbeider under ledelse av arkitekt Olaf Lilloe. Fasaden er godt bevart men dekoren i gavlen er for det meste fjernet. Vinduene i kvist med takhetter er også vekk.

Øvre Slottsgate 2

Oslo Museum - tegning av Wilhelm von Hanno (ca. 1860)

Det er først og fremst takket være en tegning utført av Wilhelm von Hanno i 1860 at vi har et godt bilde på hvordan dette huset i bindingsverk så ut.

Gården hadde en utkragning med bjelkehoder understøttet av knekter (konsoller). Disse var dekorativt utskårne med blant annet løvemasker. Det merkelige er at gården bare var i en etasje da von Hanno tegnet den. Hele poenget med knekter er å understøtte de utskytende bjelkehodene som bærer veggen til annen etasje. Det kan derfor godt tenkes at huset opprinnelig var i to etasjer og at den øvre etasjen ved et tidspunkt ble revet.

Tegningen indikerer samtidig at fasaden var i mur og dette stemmer også med branntaksten fra 1807 som konstaterer at gården var forblendet med ”½ Steen til Gaden.” Hvordan de utskårne knektene i så fall unngikk å bli tildekket av forblendingen er ikke sikkert.

Gesimsen er tydeligvis formet etter danske og tyske modeller, og siden utkraging i bindingsverk understøttet med utskårne knekter etter hvert ble umoderne på 1600-tallet, konkluderte Arno Berg med at gården må ha vært fra byens eldste tid. Utkragning ble forbudt i København i 1683 men var vanlig i danske provinsbyer til godt inn på 1700-tallet. Det finnes ulike teorier på hvorfor man i det hele tatt brukte utkragning i bindingsverk. Maksimering av utnyttelsen av tomten har vært en forklaring, samt skydd mot slagregn og forsvars- eller strukturhensyn.   

Gården fikk trolig adressen Øvre Slottsgate 2 da huset som ble ombygget til kjemisk laboratorium og fysisk kabinett i 1828-29 inngikk i adressen Rådhusgata 19. 

Øvre Slottsgate 29

Oslo Museum, fotograf: Anders Beer Wilse (ca 1930)

Denne gården ble oppført i 1889/90 og ble tegnet av arkitekten Christian Reuter. To etasjer ble påbygget over gesimsen etter at Bjerke Eiendom tok over gården i 1988. Den er nå del av shoppingsentret Eger Karl Johan.

Det eldre bildet tyder på at fasaden ikke var malt til å begynne med. I tredje og fjerde etasje fremheves stukkdekoren i vindusomramningene i kontrast til en teglfasade som antakelig var rød. Denne kontrasten var mindre effektiv da fasaden ble malt gul og tapt fullstendig nå som den er malt hvit. I annen etasje har dekoren blitt skrapet helt vekk. Her fant man tidligere tykke kvaderstriper mellom vinduene. Kvaderinndelingen i første etasje er også fjernet og man har malt over noe som synes å være en bekledning i polert sten.

Dagbladet har hatt redaksjon og trykkeri her, og senere eiere og brukere inkluderer Heidenreich og Kredittkassen. Gården til høyre i bildet er Grensen 12. Den ble revet på 50-tallet.

Parkveien 61

Oslo Museum, fotograf: ukjent (1918)

Parkveien 61 var opprinnelig en leiegård, oppført i 1896, etter tegninger av Ove Ekman. Fra og med 1918 lå gården vegg i vegg med Handelsbygningen i Henrik Ibsens gate. Gården hadde fire etasjer pluss loftsetasje. Eldre bilder viser to separate inngangspartier. 

Kvaderinndeling var brukt i nederste etasje hvor blokkene var formet som arkivolter over de rundbuete vindusåpningene. Disse hvilte på en gesimslinje som ble brutt av åpningene. Resten av fasaden var i tegl og stukk. Fjerde etasje hadde noe mindre dekor enn etasjene under og skillet var synlig markert med en gesimslinje. Det horisontale preget var myket opp med to akser i hver ende av fasaden. De ytterste aksene hadde inngangspartiene, som var kronet med brukne frontoner. Vinduene oppover fasaden fulgte et lignende system med avtagende dekor, men var bredere enn i midtfaget. Aksene som lå inntil de ytterste hadde den rikeste dekoren, med balkonger og dører flankert med halvsøyler. Disse partiene var dessuten svakt fremskutt med rustiserte lisener.        

Rivemeldingen er datert til 1968, og var øyensynlig forårsaket av sprekkskader og urovekkende tegn på synkning og glidning. Bakgårdsfløyen hadde blitt forskjøvet såpass mye at den øverste delen var revet fra hovedbygningen. Bygningskontrollen vurderte riveplikt, men dette ble ikke nødvending da gårdseierne, Kaare & Bakke, ikke motsatte seg rivning. Nytt fundament ble vurdert for dyrt å pålegge gårdseier, og alle leiekontrakter ble sagt opp med øyeblikkelig virkning.  

Det nåværende bygget, forblendet med tegl, ble oppført på midten av 1980-tallet. Bygget ble totalrehabilitert mellom 2009 og 2010 i forbindelse med konverteringen til hovedkontoret for Terra gruppen. Glass ble introdusert i de lavere etasjene for å øke ”samspill mellom ute og inne.” Rehabiliteringen ble gjennomført av M.A.P. Arkitekter. Dagens Parkveien 61 er sammenslått med den tidligere adressen Cort Adelers gate 6.