Tollbugata 21/Svaneapoteket

Oslo Museum - Fotograf: Ukjent (1896 ant.)

Etter 1657 avtar oppføringen av murhus og murtvangen blir ikke innstrammet på nytt før etter bybrannen i 1708. Et unntak finner vi likevel i Tollbugata 21 som ble oppført i 1662. Byggherren er ukjent men var sannsynligvis Johan Lorentz, som står oppført som eier av tomten i 1661. Gården ble tatt over av Svaneapoteket i 1689, og ble brukt som apotek helt til gården ble revet i 1897. Tomten ble i denne forbindelse slått sammen med Kongens gate 14, som er den gjeldende adressen for forretningsgården som ble oppført etter tegninger av Ove Ekman.

I Alf Colletts bok, Gamle Christiania Billeder, nevnes Lorentz som leverandør til Akershus Festning og det fortelles også at Lorentz kjøpte ”havestedet” Filipstad i 1661. I 1689 ble gården solgt til apoteker Johannes Heerfoort. Navnet Svaneapoteket kan ikke tidfestes med sikkerhet, men Heerfort brukte en signet med bilde av en svane, og navnet kom antakelig i bruk etter at byens andre apotek, Elefantapoteket, ble etablert i 1672. Heerfort arvet uansett en virksomhet som har sin opprinnelse fra 1628, og Svaneapoteket i Bergen stammer helt fra 1595. Før flyttingen til Tollbugata 21 hadde apoteket i Christiania sine lokaler rett over gaten i Kongens gate 20, i gården som ble kjøpt av Jacob Heftye i 1782, og gikk under navnet Heftyegården gjennom hele 1800-tallet. I 1896 flyttet Svaneapoteket til nye lokaler i Karl Johans gate 13. Disse lokalene er bevart og fredet og apoteket er fremdeles i drift.

Gården ble oppført med høy gavl mot Tollbugata og karnapper mot Tollbugata og Kongens gate. I den siste sto jernbokstavene WNDF, men det er uvisst hva dette var en referanse til og ingen kjente eiere har hatt disse bokstavene som initialer. Apoteker Ditlev Wilhelm Falkenberg tok over gården i 1762 og Alf Collett nevner ham som en mulig kandidat, og spekulerer samtidig i om jernbokstavene ble satt opp i feil rekkefølge etter en reparasjon. Bilder fra slutten av 1800-tallet viser begge karnappene kronet med frontoner, men en tegning fra cirka 1820 utført av Henrik Grosch viser at karnappene gikk opp i små tårn med egne tårnrom og pyramideformete tak kronet med vindfløyer. I følge Arno Berg hadde tårnvinduene blyglass så sent som på 1840-tallet og gården var da malt mørk brunrød. En rekonstruksjonstegning utført av Peter Blix er antatt som spekulativ og misvisende. 

Tollbugata 24

Norsk Teknisk Museum, fotograf: Severin Worm-Petersen

Denne gården sto ferdig til innflytting i 1900. Den var opprinnelig tenkt som kombinert bolig- og forretningsgård men ble i sine første år brukt til hotelldrift. Arkitekten Karl Høie var også blant byggherrene som sto bak prosjektet.

Fasaden er inndelt etter mønster fra tidens forretningspalass, med store glassflater i de to nederste etasjene, bratt tak, og et markant hjørneparti. Denne var opprinnelig kronet med tårnhjelm, lanternespir og værhane, men de to sistnevnte har siden blitt fjernet. Hjørnet er ellers fremhevet ved et hengende karnapp. 

I takt med tidens trend er de to nederste etasjene dekket i sten (rød granitt), men resten av fasaden er dekket i glasert grålig tegl. Mellom fjerde og femte etasje er det plassert en markant gesims, og det er i dette horisontale leddet at mye av stukkdekoren fremhever seg. I de to etasjene under er vinduene bundet i vertikale bånd ved brystningsfelter. Stukkdekoren har visse middelalder-trekk men det dominerende stilutrykket er klassisk/barokk.

Torggata 1/Hasselgården

Oslo Museum, fotograf: L. Szacinski (1908)

Hasselgården er en forretningsgård oppført i 1902 ved arkitekt Carl Christian August Michalsen for Larsen & Lütken manufakturhandel. 

Opprinnelig var Hasselgården bygget som en fem-etasjers forretningsgård, men eldre bilder viser at gården fikk et påbygg i løpet av starten av nittenhundretallet og ble med det seks etasjer. 

Hasselgården gjennomgikk en større moderniseringsprosess i 1970. Fasaden ble enten revet eller dekket over (uvisst) med moderne, vedlikeholdsfrie betongelementer. Samtlige av spir, gavler og andre detaljer i fasaden, ble fjernet eller tildekket. Den originale fasadestens-bekledningen er beholdt i første og annen etasje, og dette er i dag det eneste som avslører gårdens historiske aner. Hasselgården fremstår ellers som en 70-tallsbygning i betong.

Fotomontasje 

Oppdatering: 

Fasaden ble delvis tilbakeført  i 2018. Dette ble gjort av Kirkestuen As, betongplatene fra 1970-tallet ble fjernet og dekor ble gjenskapt etter detaljene som ble funnet under. 

Trondheimsveien 1-3-5/Aker Sparebank og Aker Herredshus

Oslo Museum - fotograf: Fritz Albrecht Grevelius Holland (1938). Det første herredshuset står nærmest gavlhuset.

Inntil 1858 var Akerselva grensen mellom byen og Aker herred. Det var derfor på den andre siden av elven at det første herredshuset ble oppført i 1853. Den nyopprettede kommunen hadde ikke midler til å bygge eget hus og man endte dermed som leietager hos Aker Sparebank. Sparebanken utvidet sine lokaler med to nye bygg i henholdsvis 1883 og 1902. Samarbeidet mellom banken og kommunen fungerte tydeligvis godt, for i begge omganger sørget banken for at kommunen også dro nytte av disse utvidelsene. 

Etter 1859 ble herredshuset liggende innenfor Christianias grenser, men man valgte ikke å flytte av den grunn. Den siste utbyggingen kom så sent som under krigen, i årene 1941-42, da første del av Aker rådhus ble oppført. Det opprinnelige herredshuset ble da revet og det var egentlig meningen at hele kvartalet skulle fornyes. Isteden opphørte Aker som selvstendig kommune og ble innlemmet i Oslo i 1948.

Oslo Museum - fotograf: Esther Langberg (ca 1940). Fasaden til venstre ble oppført i 1883 etter tegninger av Jacob Nordan.

Nybygget fra 1883 er blitt påbygget en etasje men er ellers uendret i fasaden. Noe som gjør denne interessant er likheten til den tapte fasaden i Tollbugata 12A, oppført for Nydalen Compagnie. Begge ble tegnet av Jacob Nordan.

Oslo Museum - fotograf: Esther Langberg (ca 1940). Fasaden som ble oppført i 1902 har mistet obeliskene i takpartiet.

Det senere bygget fra 1902 er vendt mot elven og har en fasade i grefsensyenitt, en bergart som kun er å finne i det tidligere Aker kommune, og som antakelig var et symbolsk valg i sin tid. Også her er fasaden i relativt god behold, men dekoren i takpartiet, de små obeliskene, har gått tapt. Den gamle banksalen med søyler i første etasje er derimot bevart. 

Bygningene har adresse til Trondheimsveien, en hovedåre som har sin opprinnelse etter 1827, da Nybrua ble oppført. Etter 1857, da gaten ble opparbeidet opp til krysset med Lakkegata, avløste Trondheimsveien Lakkegata som innfartsvei til byen fra nordøst.  

Ullevålsveien 11

Oslo Museum, fotograf: Ukjent (ca. 1900), finn.no gatebilder

Denne hjørnegården, på hjørnet av Wessels gate, ble oppført i 1889 etter tegninger av Christian Reuter. Den erstattet i sin tid en tidligere boliggård fra 1866 og tomten har sannsynligvis vært bebygget også før den tid. Byggherren i 1889 var handelsmann Johan Christensen.

Gården er utført i tre etasjer i pusset tegl, og er således en ganske standardfasade. Vinduenes fordakninger er allikevel sirlig dekortert noe utover det vanlige, og i den øverste etasjen heller dekoren under vinduene i retning barokk. 

Et par endringer har likevel funnet sted. Hjørnepartiet har mistet kvaderkjedene som utgjorde dennes ramme. Vinduer tilpasset forretningsdrift ser ut til å vært del av den opprinnelige planen, men ikke i mesteparten av fasaden mot Wessels gate. Første etasje er uansett modernisert i sin helhet og murpussen samt gesimsbåndet mellom etasjen og den over er blitt feid vekk. Mot Ullevålsveien var det opprinnelig en rund fronton, plassert over gesimsbåndet som en frontispis. Bildet over avslører at det var tidligere et bakeri i gården: Møllhausen bakeriutsalg og konditori.

Universitetsgata 26

Oslo Museum, fotograf: Anders Beer Wilse (ca 1930)

Denne gården ble opprinnelig oppført i to etasjer for det norske studentersamfund i 1869-71. Fasaden var tegnet av stortingsarkitekten Emil Langlet. Den tredje etasjen og mansardtaket ble påbygget i 1919, og ble utført av arkitektene August Nielsen og Harald Sund. 

De fleste endringene i fasaden etter 1919 er å finne i første etasje. Den klassiske inngangsportalen har blitt fjernet og står nå i Uranienborgveien 11. Vindusåpningene i første etasje fulgte opprinnelig samme mønster som annen etasje, men har siden blitt betydelig utvidet. De horisontale linjene mellom underetasje og første og annen har blitt delvis utvisket. Siderisalittene har samtidig mistet sine hjørnekvadre og underetasjen har blitt kledd i fliser som dekker over pilarene mellom vindusåpningene. Inngangspartier er malt i en avvikende rød farge.

Studentersamfundet solgte eiendommen i 1918. Festsalen i annen etasje ble dermed ombygget til teatersal. Mayol teater hadde sine forestillinger her mellom 1921 og 1925. Salen ble deretter ominnredet til danserestauranten Humlen. I 1985 ble lokalet gjeninnredet til teater, og har siden 1990 gått under navnet Dizzie Showteater.   

Nedre Slottsgate 1/Christiania Rådhus

Oslo Museum, fotograf: ukjent (1890-1900)

Byens første rådhus slik den fremstår i dag er resultat av restaureringsarbeid utført i 1916. Dette ble gjennomført av arkitekten Lars Backer, og gir oss i dag et omtrentlig bilde på hvordan gården opprinnelig så ut. 

Rådhuset sto klar til innflytting først i 1641, til tross for at prosjekteringen hadde begynt allerede i 1625 og kongen purret i 1632. Til sammen forærte kongen 1,000 riksdaler til prosjektet. Gården hadde opprinnelig trappegavler og et høyt trappetårn mot gårdsplassen, kronet med kuppel og spir. Vinduene hadde opprinnelig kurvhanksbuer og under vinduene i annen etasje gikk en gurtgesims. Det var til sammen tre trappegavler: mot torvet, mot Rådhusgata og mot Nedre Slottsgate. Mot sistnevnte ble det tilbygget en liten fløy som inneholdt bytingstuen. Fasaden var opprinnelig i udekket tegl men er nå slemmet. I kjelleren er krysshvelvet ennå bevart. I denne har det vært både vinstue og fangehull.

  Den svenske beleiringen i 1716 betydde begynnelsen på slutten for rådhuset. Istandsettelsen endte med et stusselig valmtak og i 1733 ble rådhusfunksjonen flyttet til Rådhusgata 7. Det gamle rådhuset ble først tiltenkt rollen som tukthus men dette ble snart oppgitt og huset ble solgt. Nedre Slottsgate 1 ble privat bolig i 1739. Diverse eiere har kommet og gått. Høyesterett holdt til her mellom 1815 til 1846. Kallenavnet Tekniken kommer av Den Tekniske Forening som hadde møtelokaler her en stund. Etter 1940 ble den overtatt av kommunen. Huset ble skadet ved brann i 1996. Anledningen ble dermed brukt til å gjenskape det gamle restaurantinteriøret fra 1926. Teatermuséet holder til i annen etasje. 

Rådhuset lå opprinnelig vegg i vegg med en gård som gikk under navnet det gamle skolehus. Denne var oppført i hel mur med trappegavler i hver ende og var motstykket til Anatomigården på motsatt side av torvet. Dagens tomtegrense ble skapt etter 1739 da general Rømelings enke flyttet eiendommen åtte alen inn på torget.